Naturfag 11.01.13

Card Set Information

Author:
Anonymous
ID:
192184
Filename:
Naturfag 11.01.13
Updated:
2013-01-10 22:19:34
Tags:
Naturfag kapittel stråling
Folders:

Description:
Naturfag om stråling
Show Answers:

Home > Flashcards > Print Preview

The flashcards below were created by user Anonymous on FreezingBlue Flashcards. What would you like to do?


  1. Hva menes med begrepene bølgelengde og frekvens?
    • Bølgelengde: avstand mellom to bølgetopper.
    • Målenhet: nanometer (10^-9 m)

    • Frekvens: antall svingninger bølgen gjør per sekund.
    • Målenhet: Hz  1 Hz - 1 svingning per sekund

    Korte bølger og høye gir mest energi
  2. Hvordan er sammenhengen mellom bølgelengden og energien til en bølge?
    Lang bølgelengde, lite energi - kort bølgelengde, mye energi
  3. Hvordan oppstår elektromagnetiske bølger?
    Elektromagnetisk stråling oppstår når elektriske ladninger svinger frem og tilbake.
  4. Hva menes med emisjonsspekteret til et stoff, og hvordan kan et slikt spekter brukes?
    Emisjonsspekteret er strålene som kommer fra et stoff (f.eks. et atom). Spekteret brukes til å identifisere et stoff.
  5. Hvilke seks hovedområder deles det elektromagnetiske spekteret  inn i?
    • 1.  Radiobølger
    • 2.  Synlig lys
    • 3.  Infrarød stråling
    • 4.  Ultrafiolett stråling
    • 5.  Røntgen stråling
    • 6.  Gamma stråling
  6. Hvilke bølgelengder har synlig lys?
    Synlig lys har bølgelengder fra 400 - 800 nm. Det er ikke tilfeldig at vi kan se disse.
  7. Hva er stråling?
    Energi i form av bølger som sendes ut fra en lyskilde, eller i form av partikler som sendes ut fra en atomkjerne og frigir mye energi.
  8. Hvordan kan man vite hva en stjerne består av?
    Med absorpsjonsspektre kan man finne ut hva en stjerne består av. (Forskjellige grunnstoffer absorberer bestemte bølgelengder etter stjerna har sendt ut hvitt lys med alle bølgelengderm kan man finne ut av hvilke stoffer en stjerne består av. via absorpsjonsspekter)
  9. Hvorfor er nordlys mer vanlig i Nord Norge enn på Sørlandet?
    Fordi Nord Norge er midt i nordlys ovalen.
  10. Går det an å reparere ozonhull?
    Nei, mennesker kan ikke reparere ozonhull. Ozonlaget reparerer seg selv veldig sakte

    En ting menneskene kan gjøre for å forbedre, er å begrense utslippene, av særlig KFK-gasser
  11. Hvor kommer radioaktiviteten fra?
    Radioaktiviteten kommer fra atomkjernen
  12. Hvorfor kan radioaktivitet være farlig?
    • Kroppen blir ikke radioaktiv av radioaktivstråling, men den kan skade cellene.
    • I en celle som utsettes for ioniserende stråling, kan vann spaltes slik at det blir dannet svært reaktive produkter. Disse kan reagere med viktige molekyler i cellene og gi stråleskader. Noen ganger blir blir cellene så skadde at de dør; akutt stråleskade. Hvis mange celler dør, kan organet fungere dårlig. Store stråledoser kan føre til at man dør i løpet av noen dager, fordi cellene har blitt ødelagt av stråling.
  13. Beskriv strålingskurven fra sola
    Strålingskurven fra sola viser hvor sterk strålingen fra sola er i de forskjellige bølgelengdeområdene, både utenfor jordas overflate og ved jordoverflaten.
  14. Sola sender ut to typer stråling, hvilke? Og hva er de forskjellige?
    Sola sender ut både partikkelstråling og elektromagnetisk stråling:

    -     Partikkelstråling (solvind): består av elektroner og protoner og gir opphav til nordlyset

    -     Elektromagnetisk stråling: infrarød stråling, synlig lys i alle farger og ultrafiolett stråling
  15. Hvilke forskjeller er det mellom solstrålingen utenfor atmosfæren og ved jordoverflaten?
    En del av strålingen fra sola blir absorbert på veien gjennom jordas atmosfære. Det betyr at det blir mindre stråling på jordoverflaten enn i atmosfæren.
  16. Det finnes tre typer UV-stråling, forklar
    -     UV-A (trenger lengst ned i huden og gjør at huden eldes raskere).

    -     UV-B (mer energirik enn UV-A og gjør oss solbrente).

    -     UV-C (mest energirik og har kortest bølgelengde).

    UV-C strålingen blir stoppet av ozonlaget.
  17. Beskriv prosessen der UV-strålingen fra sola absorberes i ozonlaget. 
    UV-stråler absorberes av oksygen- eller ozonmolekyler i atmosfæren. Strålingsenergien spalter oksygenmolekylet til to frie oksygenatomer, og ozonmolekylet til et oksygenmolekyl og et fritt oksygenatom. De frie oksygenatomene er svært reaktive og vil straks slå seg sammen til et oksygenmolekyl eller reagere med et ozonmolekyl og danne ozon. I atmosfæren blir altså ozon dannet og brutt ned gjennom en kjemisk likevekt mellom ozon og oksygen.
  18. Hva er ozonlaget?
    Et område 15-50 km over bakken som består av O3 molekyler. 
  19. Hvilke endringer har skjedd i ozonlaget de siste årene, og hva kommer endringene av?
    Mengden ozon i ozonlaget har minsket de siste 30 – 40 årene. Og i antarktis er det minsket så mye som 50 – 60 % i korte perioder av året. Den kalles for hullet i ozonlaget. Samtidig som ozonlaget er blitt tynnere, er det målt økt UV-stråling. Mange forskere mener at hovedårsaken til reduksjonen av ozonlaget er menneskenes utslipp av klor i KFK-gasser. 
  20. Hvordan oppstår nordlys?
    • Det er sola som skaper nordlyset. Nordlyset oppstår ved at det kommer en strøm av elektrisk ladde partikler ut i rommet. Den strømmen som sendes ut fra sola, kalles solvinden. Styrken på solvinden varierer fra hvor aktiv sola er. Når de elektrisk ladde
    • partiklene fra sola treffer atmosfæren, gir gassene i atmosfæren fra seg et lys.
    • Det er det lyset vi kaller nordlys.
  21. Hvorfor har Norge en framtredende plass i internasjonal nordlysforskning?
    På 1900-tallet var den er norsk fysikkprofessor som heter Kristian Birkeland som kom fram med en teori om hvordan nordlys oppstår. Han lagde blant annet kunstig nordlys med en modell av verdensrommet. Denne teorien var veldig avansert på den tiden og derfor ble hans teori og Norge kjent for nordlysforskning.
  22. Hva er radioaktiv stråling? Hvilke typer finnes?
    Radioaktiv stråling er stråling fra en ustabil atomkjerne. Naturlig radioaktiv stråling deles inn i alfa-, bet- og gammastråling. 
  23. Hvordan oppstår radioaktiv stråling?
    Radioaktiv stråling oppstår fra ustabile atomkjerner fordi isotopene er ustabile.
  24. Hva er en alfa-, en beta- og en gammastråle?
    • Alfastråling:
    • Alfastråling er heliumkjerner. Atomkjernene sender ut heliumkjerner med stor fart. Det blir da dannet et nytt grunnstoff med lavere atomnummer.

    • Betastråling:
    • Betastråling er elektroner med høy hastighet. Et nøytron i atomkjernen blir omdannet til et elektron og et proton. Elektronet forlater kjernen med stor fart mens protonet blir igjen. Det blir da dannet et nytt grunnstoff med høyere atomnummer.

    • Gammastråling:
    • Gammastråling er energirik elektromagnetisk stråling med kort bølgelengde. Energien er overskudds energi som frigjøres etter å ha sendt ut alfa- eller betastråling.
  25. Beskriv hva som skjer ved utsendelse av alfa-, beta- og gammastråling.
    Alfa: ved en alfa utsendelse blir det dannet et nytt atom med et lavere atomnummer enn den opprinnelige kjernen. Det er gjerne tunge atomer som uran, radon og plutonium som sender ut alfapartikler.

    • Eks.
    • Uran kjernen spaltes og omdannes til thoriumkjerner. Uran- 238 er en isotop av
    • uran der kjernen inneholder 92 protoner og 146 nøytroner. Uran har altså
    • atomnummer 92. en alfapartikkel består av 2 protoner og 2 nøytroner. Når denne
    • partikkelen sendes ut fra urankjernen, reduseres protontallet fra 92 til 90 og antall
    • partikler i kjernen med fire, fra 238 til 234. Atomtyper med 90 protoner danner
    • grunnstoffet Thorium.

    • Beta: Det sendes ut et elektron fra
    • atomkjernen, forklaringen er at nøytronet i kjernen blir først omdannet til et
    • proton og et elektron. Deretter sendes elektronet ut med stor fart. Kjernen som
    • blir igjen, inneholder da ett proton mer enn den opprinnelige kjernen. Et
    • eksempel på en slik betastråling er når en ustabil atomkjerne spaltes og
    • omdannes til en nitrogen kjerne.

    • Eks.
    • C-14 er en radioaktiv isotop av karbon. Kjernen inneholder 6 protoner og 8
    • nøytroner, som gir 14 kjernepartikler. Når atomkjernen spaltes, sendes det ut
    • et elektron med stor fart fra kjernen. Dette elektronet kommer fra et nøytron
    • som er blitt omdannet til et proton og et elektron. Protonet blir tilbake i
    • kjernen, slik at proton tallet øker fra 6 til 7. Da har vi fått en
    • nitrogenkjerne.

    • Gamma: Når en atomkjerne har sendt ut
    • en alfapartikkel eller betapartikkel, må protonene og nøytronene som er igjen i
    • kjernen, finne nye plasser. Energien de gir fra seg når de “faller på plass” i
    • kjernen, sendes ut i form av energirik elektromagnetisk stråling som kalles
    • gammastråling. Derfor sendes det vanligvis også ut gammastråling i forbindelse
    • med alfastråling eller betastråling. 
  26. Hva menes med begrepet radioaktiv serie?
    Etter at en atomkjerne er spaltet, kan atomkjernen som er igjen fortsatt være ustabil. En rekke av ustabile atomer kalles en radioaktiv serie.
  27. Forklar isotoper.
    Antallet nøytroner i kjernene til atomer av samme grunnstoff kan variere. De forskjellige atomvariantene av samme grunnstoff kalles isotoper av grunnstoffet.
  28. Beskriv gjennomtrengeligheten til de tre typene av naturlig radioaktiv stråling.
    Det er 3 typer stråling som alle har forskjellige rekkevidder.

    Alfa er den svakeste og kan ikke trenge igjennom papir engang.

    • Betastråling er sterkere og kan trenge igjennom et par meter med luft og papir men blir lett stanset av tre og tykkere
    • stoffer.

    Gammastråling er den sterkeste den beveger seg enkelt igjennom ting som mennesker hus og sten, det som stopper den er en tjukk vegg med bly men selv da trenger litt av det igjennom.
  29. Hva menes med begrepet halveringstid?
    Halveringstid er tiden det tar for et stoff og miste halvparten av dens nåværende radioaktivitet
  30. Hva menes med aktiviteten til en radioaktiv kilde? Hva er enheten for aktiviteten til en radioaktiv kilde?
    Aktiviteten til en radioaktiv kilde er hvor mange atomkjerner som sender ut radioaktivstråling, om det er 10bq vet vi at det er 10 atomkjerner som omdannes i det radioaktive stoffet hvert sek.

    Enheten for aktiviteten for en radioaktiv kilde er bq/ becquerel. 
  31. Hvordan kan måling og radioaktivitet brukes til å aldersbestemme organisk materiale?
    Radioaktive isotoper kan brukes til å  estemme alderen til organisk materiale. Det gjøres ved hjelp av isotopen Karbon-14. Alle levende organismer har litt karbon-14 i seg. Siden vi i dag vet at halveringstiden til karbon-14 er 5730 år, så kan vi aldersbestemme organisk materiale opp til 50000 år gamle.
  32. Hva er doseekvivalenten? Hva er enheten for doseekvivalent?
    Doseekvivalent måles i (Sv) der vi finner ut hvor farlig strålingen er for mennesker, og dette sier noe om den biologiske virkningen av stråledosen.

    Måleenheten for doseekvivalent er altså sievert (Sv). Måleenheten er oppkalt etter den svenske strålingsfysikeren Rolf Sievert.
  33. Hvorfor kalles radioaktiv stråling også ioniserende stråling?
    • Den radioaktive strålingen har nemlig stor nok energi til å slå
    • løs elektroner fra atomer og molekyler, slik at de blir til ioner, det vil si
    • ladde partikler. Derfor kalles den radioaktive strålingen for ioniserende
    • stråling.
  34. ·        
    På hvilke måter kan ioniserende stråling skade levende celler?
    • Når ioniserende
    • stråling trenger inn i kroppen vår har det ulik virkning på cellene. Viktige
    • molekyler i cellene vil kunne bli skadd. Denne skadde cellen kan enten
    • repareres til å bli frisk, utvikle celle med DNA- feil som fører til
    • kreftceller eller så kan cellen bare dø (det kalles en akutt stråleskade). Hvis
    • mange celler dør, kan organet fungere dårligere enn tidligere.
  35. ·        
    Hvilke konsekvenser kan ioniserende stråling ha i kroppen?
    Kreftceller kan vokse frem.

    • Svært store stråledoser til hele kroppen
    • eller til viktige organer kan føre til at et menneske dør i løpet av noen
    • dager, fordi cellene er blitt ødelagt av strålingen.
  36. ·        
    Hvilke sammenhenger er det mellom stråledose og stråleskader?
    • Stråledosene skal være så små som mulig for å
    • unngå stråleskader.

    • Ved lave til moderate stråledoser skyldes
    • skaden først og fremst spesielle kjemiske reaksjoner i arvestoffet (DNA) i de
    • bestrålte cellene. Ved svært høye stråledoser kan også ioniserende skade på
    • proteiner og andre kjemiske stoffer i cellene komme raskt og gi livstruende
    • organskade.

    Med andre ord, jo mer stråling, jo mer skade.
  37. ·        
    Hva er den største
    strålingskilden for de fleste av oss som bor i Norge?
    Radongass
  38. ·        
    Hvordan kunne
    Tsjernobyl-ulykken skape radioaktiv stråling i Norge? 
    • På grunn av vindretningen og
    • nedbøren.
  39. ·        
    Hvilket hovedområde
    innenfor medisin brukes røntgen-, CT- og MR- apparater på?
    • Brukes på sykehus til
    • undersøkelser og behandling av kreft.
  40. ·        
    Beskriv forskjellen
    på bildene som lages ved hjelp av CT, og et vanlig røntgenapparat.
    • Det som kjennetegner
    • kreftceller er at cellene i kroppen deler seg og vokser raskere enn normalt.
  41. ·        
    Hva er det viktigste
    kjennetegnet ved kreftceller?
    • Radioaktiv stråling brukes til
    • strålebehandling av kreft. Det ligger i kategorien ioniserende stråling.
  42. ·        
    Hvilke typer stråling
    benyttes til strålebehandling av kreft?
    • CT lager 3D bilder og røntgen
    • lager bare 2D bilder. (Trenger ikke kunne dette til prøven)
  43. ·        
    Hvordan innretter man
    seg for å gi størst mulig stråledose til kreftcellene og minst mulig dose til friske celler?
    • Vi ønsker å drepe de syke
    • cellene, og ikke de friske cellene. 
  44. ·        
    På hvilke måter
    utnyttes røntgenstråling til kontroll av bygg og ulike konstruksjoner?
    • Røntgenstråling kan måle
    • tykkelsen på metaller, og da kan de kontrollere skjøter på konstruksjoner av
    • metaller. 
  45. ·        
    Hva slags materiale
    dannes en stjerne av? Hvorfor stiger temperaturen i dette materialet?
    • Stjerner fødes ved
    • opphopninger av støv og gass(tåke). Omtrent tre firedeler av materien i
    • universet er hydrogen, mens en firedel er helium. det er kollisjoner mellom
    • disse tåkemolekylene, og hvor ofte de kolliderer, jo høyere øker temperaturen.
    • Eks jo flere ganger ballen kolliderer med veggen og rekkerten, jo varmere blir
    • ballen. 
  46. ·        
    Hva er kjennetegnet
    på at det er blitt en stjerne?
    • Kjennetegnet på at det er blitt en stjerne er at det har hopet
    • seg opp gass og støv, som har stor nok tetthet til at temperaturen kommer opp i
    • millioner av grader, sånn at det skjer en fusjon. Da slår hydrogenkjerner seg
    • sammen til heliumkjerner. Når fusjonen kommer i gang, oppstår det en balanse
    • mellom gravitasjonskreftene som forsøker å trekke partiklene tettere sammen, og
    • trykk-kreftene som presser utover på grunn av den høye temperaturen. Denne
    • balansen gjør at den glohete stoffklumpen blir stabil over svært lang tid.
  47. ·        
    Hva vil skje med sola
    når den dør? Hva kan skje med mye større stjerner?
    • Når brennstoffet i en stjerne begynner å ta slutt, vil de fleste
    • stjerner utvide seg kraftig i en periode og bli en rød kjempe. Vår sol vil bli
    • så stor i denne fasen at den sluker de nærmeste planetene. Til slutt vil
    • stjerna trekke seg sammen og bli mindre igjen. Det som skjer videre da, er
    • avhengig av hvor stor masse stjerna har. Vår sol vil sannsynligvis dø ved å bli
    • til en liten dvergstjerne på størrelsen med jorda og være varm i mange
    • millioner år før den slokner.

    • Stjerner med mye større masse enn sola får en mer dramatisk død.
    • På slutten kan de trekke seg sammen i løpet av sekunder og eksplodere. I en
    • slik eksplosjon sendes mengder av energi og materiale ut i verdensrommet,
    • (materiale som kan brukes til nye stjernegenerasjoner). En slik stjerneeksplosjon
    • kalles en supernova og kan være synlig midt på dagen hvis den skjer i vår egen
    • galakse. Etter en supernova kan det bli igjen en restkjerne med utrolige
    • egenskaper- en nøytronstjerne eller et svart hull. 
  48. ·        
    Hvorfor er
    elektromagnetisk stråling så viktig når vi studerer verdensrommet?
    • Så å si all informasjon vi har om verdensrommet, kommer fra
    • elektromagnetisk stråling. Selv når vi bruker teleskop, satellitter og
    • romsonder, er det elektromagnetisk stråling i ulike bølgelengdeområder som er
    • informasjonskanalen. Derfor er elektromagnetisk stråling veldig viktig når vi
    • studerer verdensrommet.
  49. ·        
    Hvilken sammenheng er det mellom
    strålingskurven og temperaturen til en stjerne?
    • Jo kortere bølgelengden er der
    • strålingstoppen er det varmere, er den større så er det kaldere.
  50. ·        
    Hvilken sammenheng er det
    vanligvis mellom temperaturen og størrelsen til en stjerne?
    • Jo varmere stjerner er jo større er
    • den, er den kald så er den liten. Et unntak er en rød kjempe, for de kan
    • sprenge
  51. ·        
    Hvordan oppstår et
    absorpsjonsspekter? 
    • Når hvitt lys
    • sendes gjennom kald hydrogen gass, vil lys med neon bølgelengder bli absobert
    • og dermed mangle i spektret.
  52. ·        
    Hva mener vi med
    dopplereffekt?
    • Bølgelengden og frekvensen til lyd- eller
    • lysbølger avhenger av den innbyrdes hastigheten mellom observatør og bølgekilde

    • Bølgene strekkes ut når observatør og kilde
    • beveger seg bort fra hverandre og presses sammen når de beveger seg mot
    • hverandre
  53. ·        
    Hva mener vi med
    rødforskyvning i et stjernespekter?
    • Dopplereffekten er et fenomen
    • som gjelder alle typer bølger, også lys. Hvis en stjerne er på vei mot oss, vil
    • lysbølgene presses sammen. Bølgelengdene blir kortere og absorpsjonslinjene i
    • spekteret fra stjerna blir forskjøvet mot blått. Hvis stjerna er på vei bort
    • fra oss, vil lysbølgene strekkes ut. Bølgelengdene blir lengre, og
    • absorpsjonslinjene i spekteret fra stjerna blir forskjøvet mot rødt. Dette
    • fenomenet kalles rødforskyvning. 
  54. ·        
    Hvordan kan
    rødforskyvning brukes til å beregne hastigheten en stjerne har bort fra oss?
    • Hvis en stjerne er på vei bort fra oss, blir
    • absorpsjonslinjene i spekteret fra stjernen forskjøvet mot rødt. Forskyvningen
    • er kraftigere jo større hastigheten er. Det kan brukes til å beregne
    • hastigheten til en stjerne bort fra oss.
  55. ·        
    Hva er
    bakgrunnsstrålingen?
    • Tolkes som stråling fra da universet ble til.
    • Det er stråling som er der hele tiden, men som ikke har noe negativ innvirkning
    • på oss. 

What would you like to do?

Home > Flashcards > Print Preview