Kapittel 2, geografi

Card Set Information

Author:
linnea
ID:
205380
Filename:
Kapittel 2, geografi
Updated:
2013-03-06 17:10:37
Tags:
Geografi
Folders:

Description:
Puggeark i "fashcard versjon"
Show Answers:

Home > Flashcards > Print Preview

The flashcards below were created by user linnea on FreezingBlue Flashcards. What would you like to do?


  1. Jorda blir til
    • Jorda ble til ved at utallige kollisjoner mellom små og store partikler som gikk i bane rundt en nydannet sol i verdensrommet (5 milliarder år siden).
    • Kollisjonene førte til at det ble dannet større romlegemer (kalt: plantesimaler), disse kolliderte og smeltet sammen til større romlegemer.
    • Tyngdekraften gjorde det slik at de største trakk til seg de minste og i løpet av noen hundre millioner år ble planetene dannet.

    Forskere regner med at jorda ble dannet for 4,6 milliarder, så lang er altså jordhistorien. Sola og stjernene i vårt solsystem ble dannet for 5 milliarder.

    Jordkloden ble utsatt for bombardement av meteoritter, asteroider og kometer. Kollisjonen utviklet mye varme, og i en periode var en stor del av planeten nesten flytende. Tyngdekraften gjorde at planeten fikk kuleform. Tunge grunnstoffer sank in mot jordas sentrum, mens lettere grunnstoffer samlet seg nærmere overflaten. På den måten ble jorda lagdelt.
  2. Kort om universet
    Universet ble til ved en gigantisk eksplosjon, Big Bang, for 12- 13 milliarder. Jordas historie deler vi inn i æraer og perioder, en æra består av flere perioder.
  3. Geologi - hva er det?
    Geologi er læren om jorda og hvordan den er blitt til.
  4. Geologisk tid - hva er det?
    Når vi snakker om store tall i sammenheng med tid (for eksempel 5 milliarder) kaller vi det geologisk tid.

    Det handler om ekstremt lange tidsrom
  5. Hvordan er jorda oppbygd?
    • Jordskorpa (Ytterst)
    • Jordskorpa er ikke like tykk overalt, spesielt under havene er den i det tynneste laget
    • (5-8 km), men under de høyeste fjellkjedene på land, så kan jordskorpa være veldig tykk (70km). 
    • Det varierer altså fra 5 - 70 km i tykkelse.
    • Mantelen (Betyr kappe)
    • (Under jordskorpen)
    • Den ytterste delen av mantelen består av faste tunge bergarter og utgjør sammen med de lettere bergartene i jordskorpa litosfæren (også kalt steinsfæren). Litosfæren er hard, og går 100 km ned under jordoverflaten. Under litosfæren er temperaturen så høy at bergartene er nesten smeltet, som en seig masse, den delen av mantelen kalles astenosfæren. Astenosfæren går ca. 350 km under jordoverflaten. Her foregår det langsomme strømninger som vi kaller mantelstrømmer. Denne strømmen er det jordas indre som driver. 
    • Ytre kjerne
    • (Innenfor mantelen, og har flytene form)
    • Den ytre kjernen er flytende. Forskere tror at det er strømninger i den ytre kjernen som er årsaken til jordas magnetfelt. Når strømmene forandrer retning, forandrer også jordas magnetfelt retning. 
    • Indre kjerne          
    • (Helt innerst i jordkloden, i sentrum og har fast form)
    • I den indre kjernen foregår det radioaktive prosesser (spalting av radioaktive stoffer) som frigir mye varme.
  6. Kontinentaldrift
    • Når vi studerer verdenskartene, ser vi at kontinentene passer sammen.
    • - Om vi legger dem sammen ser vi at mange fjellkjeder og geologiske grenser fortsetter inn på et annet kontinent.
    • - Vi kan også finne spor av samme arter på forskjellige kontinenter, av dyr som ikke kan fly eller svømme, som allikevel er på hvert sitt kontinent.  
    • Dette var et av argumentene den Tyske Alfred Wegener brukte når han kom teorien om kontinentaldrift på 1900-tallet.
    • Wegener hevdet at kontinentene hele tiden flyttet på seg, og at de en gang hadde vært samlet sammen som et stort super kontinent, Pangaea.
    • Han mente at kontinentene hadde drevet fra hverandre, til de posisjonene de har i dag. Wegener kalte denne prosessen for kontinentaldrift. Enda det tydet på at alle kontinentene en gang hadde hengt sammen, så hadde ikke Wegener noen forklaring på hvordan kontinentene kunne bevege seg. Han kjente ikke til noen drivkraft så sterk at den kunne flytte kontinenter. Dette gjorde at kontinentaldrift fikk liten oppmerksomhet, og det gikk flere tiår før Wegener sin teori igjen ble aktuell.

    Dette var på grunn av ny viten om havbunnen i verdenshavene.
  7. Havbunnsspredning
    I 1950- og 1960-årene begynte man å kartlegge havbunnen i verdenshavene. Den avslørte midthavsryggene. De blir til når havbunnen sprekker opp, og det kommer ny steinsmelte opp fra sprekkene og størkner. Midt på midthavsryggen er det en dyp, langsgående revne. Det ser ut som at fjellkjeden trekkes ut til begge sider. Det ble også oppdaget dyphavsgroper. Dette er et punkt der to hav plater kolliderer og den ene blir presset under den andre, dukker ned i mantelen og forsvinner.
  8. Forskjellen mellom de to forskjellige teoriene, Wegeners kontinentaldriftteori og dagens platetektonikk
    • Alle geologer i dag godtar platetektonikkteorien.
    • Kontinentaldrift, havbunnsspredning og ny viten om jordas indre grunnlaget for teorien om platedrift.  Lenge mente forskerne at platene var passive passasjerer på toppen av mantelstrømmene. Nyere forskning tyder på at det ikke er så enkelt.
    • Tyngdekraften er også med på å sette platene i bevegelse.
    • Under midthavsryggene er det mantelstrømmer som fører smeltemasse opp fra jordas indre. Det sterke presset nedenfra gjør at litosfæren buler litt opp. Derfor blir midthavsryggen liggende litt høyere en havbunn på sidene.

    Resultat: Den nydannede og varme havbunnsskorpa trekkes ut til sidene av tyngdekraften. Platene glir altså utforbakke bort fra midthavsryggen. Ettersom platene flytter seg, blir de avkjølt og tettheten øker. Platene blir tyngre, og i dyphavsgropene synker de ned i mantelen og smelter. Det skaper ny trekkraft som forsterker bevegelsen bort fra midthavsryggene.
  9. "Platene"
    Platene er litosfæreplater.

    • Platene kan:     
    • - Gli fra hverandre (spredningsakser)-      
    • - Mot hverandre (kollisjonssoner)-      
    • - Langsmed hverandre.  

    • Platedrift gir en forklaring på:
    • Jordskjelv og størsteparten av vulkanutbruddene.
  10. Tsunamier, hvordan, hvor og hvorfor?
    • En tsunami oppstår i forbindelse med underjordiske jordskjelv, vulkanutbrudd eller
    • skred på havbunnen. For at det skal bli en tsunami, må jordskjelvet være mer enn 8 på Richters skala.

    • En tsunami beveger seg i en fart på flere hundre kilometer i timen ut fra jordskjelvets episenter. Hvis havet er dypt vil man ikke merke den om bord i en båt ute på havet. Da behøver ikke bølgen være mer enn 1 meter høy, og det kan være noen titalls kilometer og opp til flere hundre kilometer mellom hver
    • bølgetopp. Det er når den kommer til kysten at den kan bli livsfarlig. Fronten av bølgen vil bremses opp når det blir grunnere, og dette gjør at bølgen blir høyere, kanskje opp til 20-30 meter.

    Tsunamier kan varsles. Farten til jordskjelvbølgen er mye raskere enn tsunamien, så den når frem før, og man måler da at det har vært et jordskjelv, og tsunamien blir mulig å varsle.

    De områdene som er mest utsatt for tsunamier, er på de mest aktive jordskjelv- og vulkansonene på jorda, rundt plategrensene. Kystene rundt Stillehavsplata er særlig utsatt. Det har også vært en tsunami i norskekysten.

    For ca. 8200 år siden gikk det et stort undersjøisk skred, Storeggaraset, på havbunnen utenfor Vestlandet. Høyden på bølgen når den kom til kysten var antakelig 10-12 meter høy, og i noen av fjordarmene kunne den bli opptil 50 meter! Bølgen fikk antagelig store følger for steinalderfolket, og en slik tsunami ville fått store konsekvenser, siden det bor så mange der.
  11. Vulkaner, hvordan, hvorfor og hvor?
    De fleste vulkaner ligger også på midthavsryggene og langs dyphavsgropene, altså langs plategrensene. Voldsomme, eksplosive utbrudd er ikke vanlig langs midthavsryggene. OBS! Det er ikke vulkaner der to plater kolliderer eller glir langs med hverandre.

    Det finnes tre typer vulkaner:

    1.   Skjoldvulkaner: Lavaen strømmer jevnt og rolig ut fra revner og krateråpninger. Lavaen kan også bevege seg i stor hastighet, opptil 60 km/t. Det vanlige er noen meter per døgn. Lavaen er tyntflytende, og den renner så raskt vekk at den ikke rekker å tørke. Derfor er sidene så slake i en skjoldvulkan. Disse vulkanene finner man ved midthavsryggene.

    • 2.   Stratovulkan: Det er mange forskjellige typer lava som kommer ut fra en stratovulkan. Man finner vulkanene ved dyphavsgroper der en plate går under den andre. Havbunnsplata som dukker ned i mantelen smelter, og noe av denne smeltemassen finner veien opp til overflaten igjen. Denne smeltemassen er tyktflytende, og kan derfor bygge opp et enormt trykk,
    • som gjør at utbruddet ofte stater med en gigantisk eksplosjon. Vulkankjeglen er
    • ofte bratt, med lag på lag med av aske og lava.

    • 3.   Sprekkvulkan: Når det skjer
    • sprekker i overflaten, bør ikke være ved plategrensen. (Forskjellig type lava.)

    De fleste vulkaner ligger ved plategrensene, men det finnes unntak. For eksempel vulkanene på Hawaii. Grunnen er at disse vulkanene ligger over en hot-spot, et varmt område i mantelen. Smeltemassen strømmer her opp gjennom havbunnen og danner vulkanøyer. Lavaen over en hot-spot er tyntflytende og vulkanene er skjoldvulkaner.

    Store vulkanutbrudd kan påvirke klimaet. Temperaturen kan synke på grunn av aske og gass stenger for sollyset. Vulkanutbrudd er, som jordskjelv, vanskelige å varsle. Men noen ganger kan det hende at vulkanen selv varsle utbruddet. Det kan komme sverme av mindre jordskjelv, når smelta kommer opp gjennom jordskorpa, det kan være røykutvikling i krateret eller vulkanen kan vokse.
  12. Jordskjelv, hvordan, hvorfor og hvor?
    • Jordskjelv er den naturkatastrofen som tar flest liv, men det er vanskelig å varsle. Selv
    • om det noen ganger er svermer av mindre jordskjelv før et større, er det ikke alltid slik. Det påstås også at dyr endrer atferd like før skjelvet, men ingen har kommet frem til presise og pålitelige varsler.

    Jordskorpeplatene beveger seg ikke med jevn fart i forhold til hverandre. Det foregår derimot i rykk og napp. Når de beveger seg mot, fra eller langsmed hverandre bygger det opp en spenning, som etter hvert gir etter. Da flytter platene brått på seg, og det oppstår et jordskjelv. De fleste jordskjelv varer i 20-60 sekunder. Etterskjelv følger gjerne etter hivedskjelvet. Dette fordi det tar tid før jordskorpa faller til ro igjen.

    Hvor kraftig jordskjelvet er kommer an på hvor dypt sentrum av skjelvet er. Hvis det ligger nærme jordoverflata er det kraftigere enn et som kom fra dypere ned i jorda. Dybden kan variere fra noen få kilometer til flere hundre. Episenteret er det punktet på jordoverflata som ligger rett over sentrum av jordskjelvet.

    • Hvor stor skade jordskjelvet gjør kommer an på hvor dypt sentrum er, og derfor hvor sterkt jordskjelvet, hvor befolket det rammede område er og hvor gode husene i
    • område er. Styrken på jordskjelvet måles med en seismograf.  Målingen fra seismografen blir registrert i richterskalaen. For hver gang vi går opp ett hakk på skalaen er utslaget på jordskjelvet 10 ganger større. I tillegg er det 30 ganger så mye energi som blir utløst.

    De mest aktive jordskjelvsonene finner vi rundt Stillehavsplata og i kollisjonssonen mellom den eurasiske plata og platene med Afrika, Arabia og India i sør. Store deler av Amerika, Japan, Kina, områdene rundt Middelhavet og Filippinene er tett befolkede områder som det ofte oppstår jordskjelv.
  13. Landformene på jorda
    Midthavsryggene, dyphavsgropene og fjellkjedene tilhører de største landformene på jorda.

    - De strekker seg over avstander på mange tusen kilometer, de kan også være flere tusen meter dype eller høye.

    - De dannes langs spredningsakser eller der to plater kolliderer.

    Disse landformene er derfor knytta til platedriften. Teorien om platedrift forklarer hvordan de er dannet.
  14. Kontinent sprekker opp
    • - Kontinentet buler opp fordi smelte presser på fra undersiden.
    • - Det oppstår sprekker i plata, som deler seg i to og glir fra hverandre.-      
    • - Jordoverflatene mellom de to platene synker inn og der oppstår det en forsenking vi kaller en graben eller riftdal
    • (rift = sprekk).

    Vulkansk aktivitet er vanlig når en riftdal dannes, det bevitner om bevegelse i jordskorpa.  

    Eksempel:Afrika.
  15. Havbunnsplater kolliderer
    • - En av platene dukker under den andre.
    • - I kollisjonssonen blir det dannet en dyphavsgrop. 
    • - Plata som dukker ned i mantelen, vil gradvis smelte.     
    • - Noe vil presse seg opp gjennom sprekker i jordskorpa og danner vulkanske øybuer på overflaten
    • I Stillehavet er det eksempler på dette.
  16. Havbunnsplate kolliderer med kontinent
    • - Det blir dannet en dyphavsgrop     
    • - Havbunnen som er tyngst (bergartene har større tetthet i havbunnen enn bergartene i kontinentet) dukker inn under kontinentet.
    • - Plata som synker ned i mantelen smelter og deler av smelta trenger opp gjennom jordskorpa.
    • Vulkanene blir liggende et stykke inne på kontinentet. Andesfjellene i Sør- Amerika er et eksempel.
  17. Kontinent kolliderer med kontinent
    • - Utenfor kontinentets kyster er det avsatt løsmasser (leire, sand, kalk) som er herdet til tykke lag av avsetningsbergarter.
    • Lagene kan ha blitt flere tusen meter tykke fordi havbunnen hele tiden har sunket inn under tyngden av nye avsetninger.

    • - Når to kontinentplater beveger seg mot hverandre dukker havbunnskorpa foran den ene kontinentplata.
    • - Da trenger smelte opp gjennom jordskorpa og danner vulkanske øyer.
    • - Kontinentet forsetter å nærme seg hverandre, og til slutt kolliderer de.
    • - Vulkanøyene og avsetningene utenfor kontinentkystene blir presset sammen mellom de to kontinentene, og det dannes en fjellkjede.
    • Det skjer en fjellkjedefoldning. 

    Fjellkjedefoldning skjer over lang tid, kanskje 50- 70 millioner år.

What would you like to do?

Home > Flashcards > Print Preview