Brønnteknikk - 03.01 Brønnvæsketeknologi

Card Set Information

Author:
Albkiter
ID:
237361
Filename:
Brønnteknikk - 03.01 Brønnvæsketeknologi
Updated:
2013-10-06 05:07:41
Tags:
Boreteknologi Brønnvæsketeknologi
Folders:

Description:
Spørsmål fra boken Brønnvæsketeknologi fra Kjell Thorbjørnsen nummerering er f. eks. 03.01 = Kapitel 3 spørsmål 1
Show Answers:

Home > Flashcards > Print Preview

The flashcards below were created by user Albkiter on FreezingBlue Flashcards. What would you like to do?


  1. 02.01 Hva menes med løselighet?
    Løseligheten er et mål for hvor stor mengde av et stoff som en spesifikk mengde av et løsningsmiddel kan oppta før det når metningspunktet.
  2. 02.02 Hva er en suspensjon? Nevn eksempler på slike.
    I sammenheng med borevæsken betyr det evnen å motvirke synking av vektmaterial og borekaks, For eksempel tilsettes polymere for å holde vektmaterialet i suspensjon.
  3. 02.03 Hva slags strømningsprofiler har vi i en brønn og hvor opptrer disse?
    Det er lineare og turbulente strømningsprofiler i brønne. Vi vil helst har lineare strømingsprofiler for å transportere borekaks oppover men turbulente for å løsne, oppvirvle ansamlinger av borekaks eller støtte borekronen ved å bore seg in i formasjonen
  4. 02.04 Hva er strømningsprofilens oppgave?
    • Linear strømningsprofil skal mest effektiv transportere borekaks.
    • turbulent strømingsprofil skal løsne partikler
    • ved ingen strøming er det i enkelte tilfeller ønskelig at det oppstår såkalte tiksotropiske egenskaper (gelstyrke) for å hindre nedsynking av borekaks. Da danne væsken en indre struktur for å holde partiklene i samme posisjon.
  5. 02.05 Hvilke data må foreligge for at vi skal kunne planlegge vektøkningen av en brønnvæske?
    • -trykkdata fra nabobrønner (historiske data)
    • -data for antatt llitologi (litologi = beskrivelse av sedimenter bergart)
    • -seismiske date
  6. 02.06 Diskuter de negative påvirkninger for høy turbulens i væskestrømmen kan ha i brønnen og på utstyret
    høy turbulens fører til økt utvasking i åpen hull område og økt slitasje på boreutstyret
  7. 02.07 Hvilke faktorer påvirker en væskes flytegenskaper?
    • -temperatur
    • -viskositet
  8. 02.08 Hva er definisjonen på viskositet til en væske?
    Viskositeten bestemme flytbarheten av en væske. Viskositet er en væskes motstand mot å flyte eller endre form.
  9. 02.09 Hva er grunnen til at vann er det mest anvendelige løsningsmidlet vi har?
    • - det er mange stoffer som oppløser seg i vann
    • - viskositeten forandre seg lite ved temperaturskifting
    • - vann er miljøvenlig (ugiftig, ikke irriterende)
  10. 02.10 Nevn de ulike hovedgrupper av løsninger?
    • 1. væsek med løste, faste stoffer
    • 2. væsker med løste gasser
    • 3. væske løst i væske
    • 4. blandinger av væsker som opprinnelig ikke lar seg løse i hverandre, men ved hjelp av emulgatorer
    • 5. væsker som inneholder  faste stoffer som ikke lar seg løse
  11. 03.01 Nevn hovedgruppene av leire.
  12. 03.02 Beskriv hva som karakteriserer hver hovedgruppe av leire.
  13. 03.03 Nevn hovedgruppene av formasjoner vi treffer på under boring i Nordsjøen.
  14. 03.04  Hva er en "wild cat"?
  15. 03.05 Nevn fem av de geologiske periodene vi finner i formasjonene i Nordsjøen.
  16. 03.06 Hva er en diagenostisk omdannelse?
  17. 03.07 På (ca) hvilke dyp finner vi Utsira sanden, og hva er karakteristisk for denne?
  18. 03.08 Nevn tre av hovedgruppene av leirer
  19. 03.09 Hvordan er leirene bygd opp, og hva består de av?
  20. 03.10 Hva menes med "konsoliderte leirer"?
  21. 04.01 I en tank har vi en borevæske med et voum på 20 m3 (V1) som vi ønsker å øke densiteten på, fra 1.35 kg/l til 1,60 kg/l. Vi bruker barytt til vektøkning.
    a) Beregn volumet av barytten som må tilsettes.
    b) Hvor mange tonn barytt ugjør dette?
    c) Hvor stort blir det nye borevæskevolumet?
  22. 04.02 Det siste volumet borevæske har densiteten 1,60 kg/l. Vi ønser å redusere vekten tl 1,40 kg med sjøvann SG 1,03kg/l.
    a) hvor mye sjøvann må vi tilsette?
    b) Hvor stort borevæskevolum har vi nå?
    c) Dersom vi blander inn 50 m3 borevæske med densitet 1,45 kg/l i dette siste volumet.
    Hvor stort volum får vi i liter?
    Hvilken densitet har borevæsken nå?
  23. 04.03 Nevn hovedgruppene av kjemikalier som inngår i uike brønnvæsker.
  24. 04.04 Nevn hvilke hovedfunksjoner de ulike kjemikaliene skal oppfylle i de ulike brønnvæskene.
  25. 04.05 Hvilke vektmaterialer nyttes hovedsakelig i:
    a) Borevæsker
    b) Kompleteringsvæsker/Pakningsvæsker
  26. 04.06 Hva er filtertapskontroll, og hvilke stoffer nyttes til dette?
  27. 05.01 Hvilke funksjoner har polymerene?
  28. 05.02 Nevn noen eksempler på polymerer.
  29. 05.03 Hvordan er pH definert?
  30. 05.04 Hvilken betydning har pH i brønnvæskene?
  31. 05.05 Hvilke tre faktorer avgjør funksjonen (egenskapene) til polymerer?
  32. 05.06 Hvilke fire hovedgrupper deles vannløslige polymerer inn i?
  33. 05.07 Hva er en væskes "tiksotropiske" egenskaper, og hvilken rolle spiller disse i brønnen?
  34. 05.08 Hva menes med "stempel effekten " til en væske?
  35. 05.09 Hvilken farer kan oppstå dersom "stempeleffekten" til en borevæske blir for høy?
  36. 05.10 Hvilken betydning har temperaturen i brønnen mht. polymerenes egenskaper?
  37. 05.11 Hva skjer dersom polymerene i en brønnvæske kommer i kontakt med et høyt antall finpartikler?
  38. 05.12 Forklar hva som er råmaterialer for fremstilling av følgende polymerer:
    a) stivelse
    b) CMC
    c) HEC
    d) XC
    e) PAC
  39. 05.13 Angi hovedfunksjonen til disse i brønnvæsker av ulike kategori.
  40. 06.01 Hvilke hovedtyper har vi av borevæsker?
  41. 06.02 Nevn de vitigste vekmaterialen som anvendes.
  42. 06.03 Nevn hvilke typer brønnvæsker vi har, og beskriv kort deres hovedfunksjon.
  43. 06.04 Nevn funksjonene som en borevæske skal oppfylle.
  44. 06.05 Hvilke funksjoner regnes som de viktigste?
  45. 07.01 Tegn og forklar hydrosyklonen
  46. 07.02 Forklar hvilke egenskaper vi må tillegge borevæsken for at siktemaskinene skal fungere optimalt.
  47. 07.03 Tegn og sett navn på ale enhetene som inngår i et sirkulasjonssystem
  48. 07.04 Hvorfor bruker man sirkulasjonslpuper (mud guns) i slamtankene?
  49. 07.05 Gass i brønnvæskene har en negativ effekt. Hvilken? Hvordan kan den fjernes?
  50. 07.06 Nevn noen av de mest problematiske forurensningene vi kan få inn i borevæskene
  51. 08.01 List opp hovedkomponentene i en oljebaser borevæske.
  52. 08.02 Hvilke fordeler/ulemper er det ved bruk av oljebasert væsker?
  53. 08.03 Hvilke krav stilles av mundighetene til bruk/håndtering av oljebasert borevæske?
  54. 08.04 Forklar hvordan reinjeksjon utføres.
  55. 08.05 Hvorfor er kontaminering av magnesiumsalt så problemaisk i oljebaserte borevæsker, og hvordan behandles dette?
  56. 08.06 Vann i oljebaserte borevæsker er svært kostnadsdrivende, forklar hvorfor og hva som gjøres for å rette dette opp.
  57. 08.07 KCl-basert borevæske er den mest brukte vannbaserte borevæsken. Forklar hvorfor.
  58. 09.01 Hvilken funksjon har en pakningsvæske, og hvilke egenskaper  må den ha?
  59. 09.02  Hva slags typer syrestimulering gjennomføres ved bruk av pakningsvæsker, og hvorfor?
  60. 09.03 Hvilke syrer benyttes i sammenheng med Pakningsvæsker? Forklar hvorfor
  61. 09.04 Forklar pakningsvæskenes funksjon og hvilke egenskaper de må ha.
  62. 09.05 Hvilke regnes som de viktigste oppsprekkningsvæskene?
  63. 09.06 Hvilke krav må oppsprekkningsvæskene oppfylle?
  64. 09.07 Hvilken funksjon har kompletteringsvæskene?
  65. 09.08 Nvn de viktigste saltene som anvendes, og hvilke andre tilsetningsstoffer som innår i dem?
  66. 09.09 Hvilke krav settes til en kompletteringsvæskes egenskaper?
  67. 09.10 Hvilke skader kan invasjon av filtrater påføre reservoaret?
  68. 10.01 Beskriv fremstillingen av sement.
  69. 10.02 Nevn de stoffene som kan inngå i en sementpasta (slurry).
  70. 10.03 Hvilken funksjon har sementen i brønnen?
  71. 11.01 Nevn hovedtypene av sementeringsmetoder.
  72. 11.02 Hvilke tester utføres på sementblandingen i forkant, og hvilke gjøres etter at sementen har størknet?
  73. 11.03 Hvilken funksjon har føringsrørene?
  74. 12.01 Hva er årsaken til differensial fastsetning?
  75. 12.02 Forklar hvorfor leire svelle, og hva som kan gjøres for å avgrense eller hindre denne svellingen.
  76. 12.03 Hvordan identifiserer og hindrer vi gass i å komme inn i brønnen?
  77. 12.04 Foklar hvorfor noe gasser i brønnen er mer problematiske enn andre.
  78. 12.05 Hva er en "dog leg"?
  79. 13.01 Nevn de ulike typene korrosjon
  80. 13.02 Hvordan kan vi avgrense eller redusere korrosjon?
  81. 13.03 Forklar hva plasseringen av de ulike stoffene  spenningsrekke har å sier for korrosjonsraten når stoffen er i kontakt med hverandre
  82. 13.04 Hva er en elektrolytt?
  83. 13.05 Hva er erosjon, og hva er det som skjer når vi har erosjon?
  84. 13.06 Hva avleiringer kan vi få i en brønn, og hva negative effekter kan avleiringer gi?
  85. 13.07 Hvordan hindrer vi avleiringer? Gjør rede for problemet for de ulike intervaller i brønnen.
  86. 14.01 Hva er de viktigste testene vi kan tar på borevæsken?
    • Densitet
    • Flyteigenskaper (viskositeten)
    • Gelstyrke
    • Filtertap
    • Sandinnhald
    • Analyse av faststoff
    • pH målinger
    • MBT-testen (finne ut andel leirmaterial)
    • Emulsjonsstabilitet i oljebaserte borevæsker
  87. 15.01 Hva slags informasjon får vi fra et HMS-datablad?1402Wikipedia: Year 1402 was a common year starting on Sunday of the Julian calendar.
  88. 15.02 Hva helseskader kan vi få av salt?
  89. 15.03 Hvorfor er H2S-gassen så farlig?
  90. 15.04 Hva annen dokumentasjon foruten HMS-datablad må vi legge fram for kjemikal som skal brukes på havet?
  91. 15.05 Nevn de viktigste kjemikallovene og forskriftene.

What would you like to do?

Home > Flashcards > Print Preview