Tekled tidligere eksamensspørsmål: kont 2010 - kont 2011

En av påstandene under er IKKE korrekt om ”Discontinuities” slik begrepet diskuteres i pensum. Hvilken?

a) ”Discontinuities”
er definert som noe som skjer utenfor en enkelt bedrift sin kontroll, men som
samtidig har et potensiale for å endre reglene for hvordan denne bedriften’s
(og andre bedrifters’) forretningsdrift gjøres.

b) ”Discontinuities”
kan representere store muligheter for en bedrift.

c) Utviklingen av
transistoren, innføringen av datalagringsdirektivet og askeskyene fra Island
representerer tre ulike typer av ”Discontinuities”, og det finnes mange flere
typer

d) En ”Discontinuity”
opptrer sjelden alene. De kommer vanligvis i grupper.

En av påstandene
under om betydningen av innovasjoner er IKKE korrekt etter pensum. Hvilken?

a) Innovasjoner kan
gi oss mange strategiske fordeler, for eksempel at vi gjennom å innovere kan
endre konkurransemekanismene i vårt marked fra pris til kvalitet eller omvendt

b) Innovasjon er et
nytt fenomen som dukket opp på 60-tallet da innføring av ny elektronikk
akselererte en rivende teknologisk utvikling.

c) Innovasjonsoppgaver,
som har til hensikt å utvikle virksomheten langs en eller flere dimensjoner, er
minst like viktige som driftsoppgaver, som har til hensikt å utnytte
eksisterende løsninger og ressurser på best mulig måte

d) Innovasjon er i
forskningen den faktoren som klarest og mest konsistent er knyttet til økonomisk
suksess for bedrifter

Hvilken av de fire fasene under er IKKE en del
av den innovasjonsmodellen vi benytter i dette emnet?

a) Search – der vi
ser etter muligheter for innovasjoner

b) Implement – der vi
skal sette utvalgte ideer ut i livet

c) Capture – der vi
ser på hvordan vi skal kunne utnytte ideene

d) Evaluate – der vi
vurderer ideenes vellykkethet ut fra prøvedrift

Det sies i pensum at
store og små bedrifter har ulike fordeler og ulemper i forhold til å drive
innovasjoner. Hvilke av fordelene under gjelder normalt for store bedrifter, og
ikke for små?

a)  at bedriften har en klar, langsiktig strategi

b) at bedriften har
en uformell kultur

c) at bedriften har
raske beslutningsprosesser

d) at alle i
bedriften vet hva som skjer til enhver tid

En av påstandene
nedenfor er feil når det gjelder ferdigheter bedrifter trenger for å lykkes med
innovasjonsprosesser. Hvilken?

 

                                                                                                          Side
3 av 12

a) ”Choosing” og ”Learning”
er to av mange ferdigheter bedrifter trenger for å kunne nyttiggjøre seg
innovasjonsprosesser

b) De ferdighetene
som er nyttige til å drive en bedrift, er de samme som er viktige til å drive
innovativt arbeid

c) Forskning tyder på
at det er vanskelig å si generelt hvilke ferdigheter som trengs for å lykkes
med innovasjon. Det vil ofte være svært bedriftstilpasset hvilke ferdigheter
som behøves, avhengig av situasjonen til bedriften og hvilke omgivelser den
har.

d) En av de viktigste ferdighetene som støtter
innovasjon er av mange sagt å være evnen til å kunne være fleksibel og omstille
seg. Dette fordi eksisterende rutiner og tenkemåter er en av de største hindre
som må overkommes når man skal drive med innovativt arbeid.

Tidd og Bessant
(2009) deler ”risikobildet” inn i tre kategorier. Hvilke?

a) 1. Risiko knyttet
til markedsadopsjon, 2. Risiko knyttet til produksjon og 3. Risko knyttet til
logistikk.

b) 1. Usikkerhet, 2.
Risiko, 3. Usikkerhet og risikostyring.

c) 1. Usikkerhet
relatert til entreprenøren, 2. Usikkerhet relatert til muligheten, 3.
Usikkerhet relatert til gjennomføringsevne.

d) 1. Estimering av
sannsynlighet for teknisk og kommersiell suksess, 2. Psykologisk
og sosiologisk persepsjon av risiko og 3. Politisk influering

Hvilken av følgende
påstander om finansiering av teknologibedrifter med vekstpotensial er korrekt?

a) Bankene vil
normalt sett ikke engasjere seg finansielt i de tidlige fasene ved utviklingen
av en teknologibedrift.

b) I tidlig fase vil
bankene som regel være den viktigste finansieringskilden.

c) I Norge er
finansiering sjelden et problem siden vi har så gode offentlige virkemidler.

d) Venturekapital
fond er den mest vanlige typen investor i nye teknologibedrifter.

Hvilken av følgende
påstander om venturekapital fond er korrekt?

a) Venturekapital
fond er ofte spesialisert i forhold til fase eller bransje.

b) Dette er
offentlige fond som skal støtte opp om etablering av bedrifter.

c) Dette er
privatpersoner som går sammen og investerer direkte i nye teknologibedrifter

d) Venturekapital
fond investerer alltid i mange bransjer og et stort antall  porteføljebedrifter for å diversifisere
risikoen til fondet.

Hva er rekkefølgen på
når disse aktørene normalt investerer?

a) Gründer,
såkornfond, venturekapital fond, familie og venner, Business Angels.

b) Gründer, familie
og venner, Business Angels, såkornfond, venturekapital fond

                                                                                              Side
4 av 12

c) Venturekapital
fond, såkornfond, Business Angels, gründer, familie og venner

d) Gründer, familie
og venner, såkornfond, venturekapital fond, Business Angels

Hvilken av følgende
påstander om såkalte ”business angels” er korrekt?

a) Er som hovedregel
passive eiere.

b) Er aktive eiere
som tilfører bedriften ”knappe ressurser”.

c) Vil som regel eie
majoriteten av aksjene i bedriften.

d) Mottar ofte
offentlig støtte for å bistå bedrifter i tidlig fase.

Porter
(1980) bruker begrepene ”innovation leadership” og “innovation followership”. Hva legger han i dette?

a) Man må lede
innovasjonsutviklingen, man kan ikke følge etter andre.

b) Man vil spare mye
ressurser på å følge etter ”first mowers”.

c) ”Leadership”
henviser til det å være først i markedet, mens ”followership” handler om å
imitere lederne gjennom imitasjon.

d) ”Leadership”
henviser til handlingsrommet som ligger i å kunne velge markedsstrategi, men
man ikke har det valget dersom man er en ”follower”.

Oppgave 12:

Teece og Pisano
(1994) bruker begrepet ”dynamiske kapabiliteter”. Hvilke kriterier mener de må
ligge til grunn for at kapabilitetene kan omtales som strategiske?

a) De må være
dynamiske, de må være verdifulle for bedriften og de må være skalerbare.

b) De må være unike,
dynamiske og vanskelig å kopiere.

c) De må være knyttet
til kundenytte, unike og vanskelige å imitere.

d) De må være
sjeldne, de må kunne brukes i ett internasjonalt marked, og de må være kunnskapsbaserte.

Oppgave 13:

Hamel og Prahalad
(1990) sine ideer om ”kjernekompetanse” kan oppsummeres slik:

a) En
kjernekompetanse – ett produkt som er markedsledende

b) Kjernekompetansen
må være 1. Verdifull, 2. Sjelden, 3. Vanskelig å imitere, og 4. Innbakt i
bedriftens organisasjon.

c) Kjernekompetanse
finner man i bedriftens ledergruppe.

d) 1. Varig
konkurransekraft ligger i bedriftens kjernekompetanse. 2. Kjernekompetansen
brukes i flere produkter. 3. Organisatorisk kompetanse er vesentlig. 4. Kjernekompetanse
krever fokus. 5. Bedrifter kan ses på som en samling av kompetanse.

Oppgave 14:

Hvilken av følgende
påstander om mulighetsanalyser av teknologibaserte forretningsideer er korrekt?

a) Mulighetsanalyser
innebærer en innledende vurdering av tekniske, markedmessige, økonomiske og
organisatoriske forhold.

b) Mulighetsanalyser
er en fullstendig og gjennomgripende gjennomgang av tekniske, markedmessige,
økonomiske og organisatoriske forhold.

c) Grunnlaget for en
mulighetsanalyse har man først etter å ha utarbeidet en god forretningsplan.

d) Det viktigste i en mulighetsanalyse er gode
teknologivurderinger

I følge Brush et al.
(2001) og deres ressurspyramide må følgende fire elementer ligge til grunn før
man kan oppnå unike konkurransefordeler.

a) Generiske
ressurser, spesifikke ressurser, kapabiliteter og nettverkskapabiliteter
(generic resources, specific resources, capabilities and network capabilities).

b) Generiske
ressurser, kapabiliteter, kjernekompetanser og strategiske aktiva (generic
resources, capabilities, core competences and strategic assets).

c) Generiske
ressurser, økonomiske ressurser, patenter og dynamiske kapabiliteter (generic
resources, economic resources, patents and dynamic capabilities.)

d) Generiske
ressurser, nettverkskapabiliteter, spesifikke ressurser og patenter (generic
resources, network capabilities, specific resources and patents).

Tidd og Bessant
(2009) beskriver to ytterpunkter for hvordan man kan organisere innovasjon
(R&D) globalt. Hvilke?

a) Spesialisert eller
integrert.

b) Innkjøp av
innovative løsninger eller intern utvikling.

c) Sammen med global
partner eller egen intern utvikling.

d) Produktorientert
eller generisk.

Prahalad (2006)
bruker begrepet ”bottom of the pyramid” (BoP Markets). Hva mener han med det?

a) Marked bestående
av populasjon som lever under fattigdomsgrensen.

b) Markeder som har
så lav kjøpekraft at lønnsomheten vil være dårlig.

c) Markeder som
adopterer innovasjon sist (geografisk eller demografisk)

d) Markeder som
danner grunnlag for lønnsomhet

I boken til Tidd og
Bessant (2009) brukes begrepene ”exploitation” og ”exploration”. Hva mener de
med dem?

a) ”Exploitation”
handler om å bruke sjeldne ressurser, mens ”exploration” handler om å kombinere
sjeldne ressurser.

b) ”Exploitation”
handler om å utnytte andres ressurser, mens ”exploration” handler om å utnytte
egne ressurser.

c) ”Exploitation”
handler om å bruke og videreutvikle de ressursene de har, mens ”exploration”
handler om å ta i bruk ressurser som ligger utenfor deres domene.

d) ”Exploitation”
handler om å bruke og videreutvikle de ressursene de har, mens ”exploration”
handler om å bruke den kunnskapen de har.

I følge Mitchell og
Hamilton (1988) er det tre overlappende kategorier av innovasjon som store
bedrifter må finansiere. Hvilke?

a) 1.
Produktinnovasjon, 2. Markedsinnovasjon og 3. Organisasjonsinnovasjon.

b) 1.
Markedsinnovasjon, 2. Prosessinnovasjon og 3. Produktinnovasjon.

c) 1.
Nettverksbygging, 2. Teknologiutvikling og 3. Kunnskapsbygging.

d) 1.
Kunnskapsbygging, 2. Strategisk posisjonering og 3. ”Business investment”

Innenfor
strategilitteraturen har det lenge pågått en diskusjon mellom tilhengere av
rasjonalisme og inkrementalisme. Hvilket av alternativene under knyttes til
rasjonalisme?

a) Prøving og
feiling.

b) Å bestemme seg for
handlinger basert på en grundig analyse.

c) Anerkjennelsen av
kompleksiteten til omgivelsene.

d) Evnen til raskt å
reagere på eksterne og interne forandringer.

Hva er den generelle
sammenhengen mellom organisasjonens måloppnåelse og organisasjonens uoffisielle
aspekter?

a) Organisasjonens
uoffisielle aspekter utfyller de offisielle, og bidrar således positivt til
måloppnåelse.

b) Organisasjonens
uoffisielle aspekter bryter med de offisielle og bidrar derfor negativt til
måloppnåelse.

c) Organisasjonenes
uoffisielle aspekter er ikke godkjent av ledelsen, og bidrar derfor negativt
til måloppnåelse.

d) De uoffisielle
aspektene kan bidra både positivt og negativt til måloppnåelse. Det er ingen entydig
sammenheng mellom de to.

Hvilken av disse er
ifølge Tidd og Bessants (2009) liste ikke en komponent i innovative
organisasjoner? 

a) Kreativt klima.

b) Eksternt fokus.

c) Fravær av
byråkrati.

d) Høy involvering i
innovasjonsprosessen.

Hvilken av disse er
ifølge Watson (2008; K1) en nødvendig betingelse for ”produktivt samarbeid”?

a) At organisasjonens
oppgaver blir utført på et tilstrekkelig høyt nivå til at organisasjonen kan
fortsette i fremtiden.

b) At alle medlemmene
av organisasjonen deler et felles mål.

c) At favorisering av
enkeltpersoner på bakgrunn av sosial status, kjønn eller familierelasjoner ikke
forekommer. 

d) Enhetlig ledelse,
dvs. at hver person bare har én sjef.

Ledelse kan ifølge Watsons (2006; K2) overordnede rammeverk forstås som…

a) handlinger,
funksjon og formell rolle (posisjon).

b) planlegging,
gjennomføring og kontroll.

c) kunnskap, tekniske
ferdigheter og sosial intelligens.

d) rolle,
kommunikasjon og overtalelse.

At mellomledere har
en fragmentert arbeidsdag (arbeidsdagen består av en rekke aktiviteter og
interaksjoner av kort varighet), kan ifølge pensumtekstene best forklares med…

a) At mellomlederne
lider av mental overbelastning (”forvirring”).

b) At organisasjonens
formelle systemer for planlegging som oftest er dårlig designet, slik at
lederne må bruke mesteparten av tiden på reaktiv ”brannslukking”.

c) At flesteparten av
medarbeiderne ønsker å ”bli sett” av lederen i løpet av en arbeidsdag.

d) At lederne har
behov for å bygge og kontinuerlig vedlikeholde et nettverkt som gir dem tilgang
til informasjon og kanaler for å øve innflytelse.

Hvilken av
Minitzbergs seks organisasjonstyper har kreativitet som sin fremste styrke?

a) Divisjonalisert
struktur.

b) Maskinbyråkrati.

c) Fagbyråkrati.

d) Adhockrati.

Hva menes med
”mønster av overbærenhet” (”indulgency pattern”)?

a) At ledere
ignorerer ansattes regelbrudd i bytte mot at ansatte gjør en ekstrainnsats når
de blir spurt om det.

b) At ledere
ignorerer ansattes regelbrudd, slik at de ansatte i praksis bestemmer hvordan
arbeidet utføres.

c) At ansatte lar
lederen fremstå i et positivt lys, selv når lederen har gjort feil som de
ansatte må rydde opp i.

d) At ulike
divisjons- eller avdelingsledere allierer seg for systematisk å innskrenke
topplederens reelle myndighet i organisasjonen. Avdelingslederne er overbærende
med hverandre for å holde alliansen samlet.

Høy involvering i
innovasjonsprosessen (HII) er typisk mest positivt for…

a) organisasjonens
evne til radikal innovasjon.

b) organisasjonens
evne til kontinuerlig forbedring.

c) prosessforbedringer,
men ikke produktforbedringer.

d) produktforbedringer,
men ikke prosessforbedringer.

Hvilken påstand om teamarbeid og mål har ikke
støtte i pensumlitteraturen?

a) I effektive team
har medlemmene den samme oppfatningen av teamets mål.

b) I innovative team
bør målene være uklare, siden uklarhet mobiliserer kreativ energi. 

c) Å bidra til
innovasjoner er et naturlig mål for team i lærende organisasjoner.

d) Innovasjonsaktivitetene
som gjennomføres i team bør være forankret i organisasjonens strategiske
målsetninger for innovasjon.

Hva innebærer det at
innovasjonsprosesser er grenseoverskridende (”boundary spanning”)?

a) At de resulterer i
innovasjoner som bryter grensen for hva deltakerne trodde det var teknologisk
mulig å oppnå. 

b) At de resulterer i
innovasjoner som bryter grensen for hva organisasjonens kunder (”kjøperne” av
den konkrete innovasjonen) trodde det var teknologisk mulig å oppnå. 

c) At
innovasjonsprosessen involverer organisasjonens kunder, leverandører eller
andre aktører i organisasjonens nettverk.

d) At
innovasjonsprosessen involverer representanter fra ulike nasjonale eller
regionale kontor

Det viktigste med gruppekreativitet er at vi:

a) kan utvikle våre ferdigheter innenfor gruppearbeid

b) kan gjøre en jobb raskere

c) kan gjøre en jobb billigere

d) kan få til bedre og mer varierte løsninger

Samvirke kan foregå på ulike nivåer. En av påstandene nedenfor er ikke
i samsvar med pensum når det gjelder samvirke om innovasjon. Hvilken?

a) Samvirke på gruppenivå oppnås best når hvert enkelt individ er
kreativt i seg. På den måten oppnås effektivitet selv om ikke alle individene
er like godt trenet i gruppearbeid

b) Samvirke på avdelingsnivå kan være spesielt nyttig i forhold til
tverrfaglige oppgaver

c) Samvirke på bedriftsnivå er viktig fordi mange bedrifter i dag er
spesialiserte på sin del av verdikjeden, og derfor ikke kan forventes å ha full
oversikt over de ulike kunnskapselementene i et komplekst produkt

d) Samvirke på alle nivåer er viktig for å kunne være innovativ, men på
ulike måter for de ulike nivåene.

Nedenfor har vi
klippet fire utsagn fra bedriften IT-NORGE sin strategi når det gjelder
samarbeid med andre bedrifter. Tre av disse kan gjenkjennes som viktige årsaker
til at det å være en del av et fungerende innovasjonsnettverk er viktig for
enkeltbedrifter, men IKKE den fjerde. Hvilken?

a) Samarbeid gir oss
mulighet til å få tilgang til kompetanse vi ikke har i egen bedrift

b) Samarbeid gir oss
mulighet til å utnytte ledig kapasitet i produksjonen

c) Samarbeid gir oss
mulighet til å dele kostnadene ved innovasjon med våre samarbeidspartnere

d) Samarbeid gir
mulighet til kollektiv læring

Nedenfor er fire
utfordringer som i følge pensum oppstår når man skal lede arbeide innenfor et
innovasjonsnettverk. En av dem er ikke korrekt i forhold til pensum. Hvilken?

a) Det å håndtere
free-riders

b) Det å sikre at egen
bedrifts økonomiske interesser blir ivaretatt

c) Det å håndtere
prosesser som skal kjøres av personer vi ikke formelt har autoritet over

d) Det å finne
passende incentiver for prosessen som har aksept i alle parter som deltar i
prosessen

Hvilken av følgende
fire grupper vil i henhold til forskning presentert i pensum i størst grad
fungere som utviklingspartner for en bedrift som ønsker å drive med
produktutvikling?

a) Myndighetene

b) Leverandørene

c) Kundene

d) Universiteter,
høyskoler og/eller forskningsstiftelser

En
bedrifts totale kostnader er gitt ved TC = 3 000 000 + 200∙Q½,
der Q er mengden. Hva er bedriftens marginalkostnad (også kalt grensekostnad)
når mengden er 10 000?

a)
3 020 000

b) 20 000

c) 200

d) 1

Ledelsen
i et monopol finner ut at marginalinntekten (også kalt grenseinntekten) er 10 %
høyere enn marginalkostnaden (også kalt grensekostnaden). Hva tilsier dette om
hva bedriften bør gjøre for å øke profitten?

a) Øke
produsert mengde.

b) Øke
produsert mengde med akkurat 10 %.

c)
Redusere produsert mengde.

d)
Redusere produsert mengde med akkurat 10 %.

Anta at
etterspørselen er lineær slik at prisen er en lineær, synkende funksjon av
mengden for alle positive priser og mengder, dvs. i hele det relevante området.
Hva kan vi da si om effekten av økt mengde på etterspørselselastisiteten?

a)
Ingenting – etterspørselselastisiteten kan være både synkende og økende i det
relevante området.

b) Etterspørselselastisiteten
er da konstant og uavhengig av produsert mengde.

c) Absoluttverdien
til etterspørselselastisiteten er da økende i produsert mengde i det relevante
området.

d) Absoluttverdien
til etterspørselselastisiteten er da synkende i produsert mengde i det
relevante området.

Anta at
etterspørselen i markedet er gitt ved P = a - bQ, der P er prisen, Q er mengden
og a og b er positive konstanter. Hva er da et korrekt uttrykk for
marginalinntekten (også kalt grenseinntekten), MR?

a) MR = b

b) MR = 2b

c) MR = a - bQ

d) MR = a - 2bQ

Alle
bedriftene i et frikonkurransemarked har marginalkostnader (også kalt
grensekostnader) på 1 000. Etterspørselen er gitt ved P = 10 000 - Q, der P er
prisen og Q er mengden. Hva blir total mengde tilbudt i dette markedet?

a) 10000

b) 9000

c) 4500

d) 2500

Et monopol har marginalkostnader
(også kalt grensekostnader) på 1 000. Etterspørselen er gitt ved P = 10 000 -
Q, der P er prisen og Q er mengden. Hva blir total mengde tilbudt i dette
markedet?

a) 10000

b) 9000

c) 4500

d) 2 500

Se bort
fra selskapsskatt! Et selskap er finansiert av en del gjeld og en del
egenkapital. Totalkapitalrentabiliteten er rA, egenkapitalrentabiliteten er rE og gjeldsavkastningen
er rD. Hva er da en korrekt
implikasjon av at rE > rA?

a) rE > rD og rD < rA

b) rE > rD og rD > rA

c) rE < rD og rD > rA

d) rE < rD og rD < rA

Et selskap har en gjeldsandel på 20 %. Hva er da selskapets gjeldsgrad?

a) 80 %

b) 50 %

c) 25 %

d) 20 %

Oppgave 44:

Hva er nåverdien av å
få 1 000 000 om ti år dersom kapitalkostnaden er 10 %?

a) Ca 0.

b) Ca 385 000.

c) Ca 500 000.

d) Ca 1 000 000.

Et prosjekt innebærer
en investering på 1 200 000 nå. Etter ett år gir det en sikker netto
kontantstrøm på 1 000 000. Etter to år gir det enten en negativ netto
kontantstrøm på 1 000 000 eller en positiv netto kontantstrøm på
1 500 000. Sannsynligheten for å få den negative kontantstrømmen det
andre året er 40 %. Det risikojusterte avkastningskravet er 6 %. Hva blir
nettonåverdien til prosjektet?

a) Ca
500 000.

b) Ca 300 000.

c) Ca 190 000.

d) Ca 0.

I
kapitalverdimodellen inngår en størrelse som kalles for beta. Hvilken type
risiko er det den fanger opp?

a) Ikke-diversifiserbar
risiko.

b) Diversifiserbar
risiko.

c) Totalrisiko.

d) Konkursrisiko.

En forwardkontrakt på
en aksje betyr at det avtales en gitt pris mellom to aktører for omsetning av
aksjen en gang i framtida. Betaling for og overføring av aksjen skjer altså til
avtalt pris en dag i framtida. En aksje med beta på 2 er verdt akkurat 100 nå.
Risikofri rente er 3 %. Forventet markedsavkastning er 8 %. Anta at
kapitalverdi­modellen holder, se bort fra risikoen for at en av partene
misligholder sin del av avtalen og ikke ta hensyn til eventuelt utbytte! Hva er
korrekt aksjepris i en forwardkontrakt som innebærer at aksjen skal omsettes om
ett år?

a) 100

b) 103

c) 108

d) 113

Gjelden til en
bedrift har en beta på 0,2. Forventet markedsrisikopremie er 5 %. Forventet
risikofri rente er 3 %. Hva er forventet avkastning på bedriftens gjeld i følge
kapitalverdimodellen?
a) 3,0 %

b) 3,4 %

c) 4,0 %

d) 5,0 %

Kostnaden til
totalkapitalen etter skatt, også kalt WACC, kan skrives
som WACC = (D/V)(1-Tc)rD+(E/V)rE. Her er D verdien av gjeld, E er verdien av
egenkapital, V er total verdi av aktiva, rD er gjeldsavkastning, rE
er egenkapitalavkastning og Tc er selskapsskattesatsen. Anta at WACC
skal brukes i en nettonåverdiberegning. Hvordan skal da kontantstrømmen
beregnes?

a) Etter skatt som om
prosjektet var egenkapitalfinansiert.

b) Før skatt, men
etter rentekostnader.

c) Før skatt og før
rentekostnader.

d) Etter skatt gitt
faktisk gjeldsandel og med skattefordelen av rentekostnadene.

Anta ingen
selskapsskatt, ingen konkurskostnader og perfekte kapitalmarkeder. En bedrift
har ingen gjeld og avkastningen på egenkapitalen forventes å være 10 %. Anta nå
at bedriften tar opp gjeld og betaler hele beløpet ut som utbytte slik at den
ender opp med like mye gjeld som egenkapital. Forventet avkastning på gjelden
er 5 %. Hva blir nå forventet egenkapitalavkastning?

a) 0 %

b) 5 %

c) 10 %

d) 15 %

I innledningen av
Tidd & Besant nevnes 4P-modellen, som forklarer ulike typer av
innovasjoner. Hvilken av typene under er IKKE nevnt i 4P-modellen?

a) Product – som
betegner innovasjoner i de produkter og tjenester vi tilbyr

b) Paradigm – som
betegner innovasjoner i hvordan vi oppfatter hva vi tilbyr (også kalt ”framing”)

c) Patent – som
betegner innovasjoner (produkter og tjenester) vi kan selge til andre

d) Position – som
betegner innovasjoner i hvor vi tilbyr våre produkter og tjenester

I emnet benytter vi
en modell for innovasjonsprosessen som deler prosessen inn i fire faser. Ett av
utsagnene under er feil om fase 2 – ”select”-fasen. Hvilket?

a) I ”Select”-fasen
siler vi ut de ideene vi skal selge til andre

b) En viktig del av
”Select”-fasen er å se på ideene vi har generert i forhold til bedriftens
strategi

c) Signaler om
teknologiske muligheter fremover er en viktig input til ”Select”-fasen

d) De valg vi gjør i
”Select”-fasen har stor betydning for den risiko-profil vi har i vår
innovasjonsprosess

”Discontinuities” er
en betegnelse på hendelser som fører til økte muligheter for å komme med en
suksessfull innovasjon. Hvilken av de fire hendelsene under vil normalt ikke
regnes som en ”discontinuity”, selv om den kan ha virkninger for oss som ligner
de vi får av en ”discontinuity”?

a) En konkurrent går
konkurs

b) En
korrupsjonsskandale rammer et av våre største markeder, og fører til innføring
av nye lover som skal hindre korrupsjon

c) En naturkatastrofe
fordyrer tilgangen på et av våre viktigste råstoffer for de neste tre årene

d) Nye
sosio-økonomiske trender blant ungdom fører til sterkt endrede innkjøpsvaner

Nedenfor er fire
eksempler på innovasjoner. Hvilken av disse fire vil normalt bli betraktet som
den mest radikale innovasjonen hvis den ble lansert i Norge i 2011?

a) En flyvende bil

b) En ny type cola

c) En kjent kirurgisk
operasjon gjennomført via internett av en lege i en annen by

d) En forbedret
utgave av en laserskriver

Oppgave 05:

Det er en åpen debatt
om hvorvidt innovasjonsprosessen kan styres eller ikke, og i hvor stor grad, og
hvordan, den eventuelt kan styres. Kapittel 2 bruker mye plass på dette
spørsmålet. Pensumlitteraturen vil tendere til å være enig med tre av utsagnene
nedenfor, men ikke det fjerde. Hvilket?

a)
Innovasjonsprosesser er usikre, risikofylte og utsatt for tilfeldige
påvirkninger, men det gjør dem ikke umulig å styre

b)
Produktinnovasjoner er lettere å styre enn de tre andre hovedtypene av
innovasjoner

c) Å ”styre”
innovasjonsprosesser betyr først og fremst å bidra med rammebetingelser og
systemer som gjør det lettere for organisasjonen å håndtere komplekse prosesser

d) En typisk
fallgruve når man forsøker å styre innovasjonsprosesser er å ha et for snevert
syn på hva innovasjon er (jfr. tabell 2.5)

Hvilket utsagn er
korrekt om teknologibaserte bedrifter som ønsker å vokse.

a) Alle
teknologibedrifter som lykkes har en unik ide som kan beskyttes med patenter.

b) Det beste er å
være alene som gründer i startfasen, da har man kontroll på alt og kan
rekruttere de menneskene man trenger.

c) En oppstart som
gjøres av et team lykkes som regel best kommersielt.

d) En teknologibedrift
som skal lykkes kommersielt bør alltid ha med en ”business angel” som investor

Hvilken av påstandene
stemmer godt med en ”åpen innovasjon” tilnærming?

a) Det er ofte bedre
å utvikle en robust forretningsmodell enn å komme ut i markedet først.

b) Det viktigste er
alltid å ligge i forkant av utviklingen, å være en ”first mover”.

c) Med ӌpen
innovasjon” mener man at de ulike avdelingene internt i en bedrift samarbeider
godt om å utvikle innovative løsninger.

d) En bedrift må
kontrollere alle intellektuelle rettigheter selv for å oppnå konkurransekraft i
en bransje hvor en åpen innovasjonstankegang gjør seg gjeldende.

Teece og Pisano
(1994) bruker begrepet ”dynamiske kapabiliteter”. Hvilke kriterier mener de må
ligge til grunn for at kapabilitetene kan omtales som strategiske?

a) De må være
dynamiske, de må være verdifulle for bedriften og de må være skalerbare.

b) De må være knyttet
til kundenytte, unike og vanskelige å imitere.

c) De må være unike,
dynamiske og vanskelig å kopiere.

d) De må være
sjeldne, de må kunne brukes i ett internasjonalt marked, og de må være
kunnskapsbaserte.

Hamel og Prahalad
(1990) sine ideer om ”kjernekompetanse” kan oppsummeres slik:

a) En
kjernekompetanse – ett produkt

b) Kjernekompetansen
må være 1. Verdifull, 2. Sjelden, 3. Vanskelig å imitere, og 4. Innbakt i
bedriftens organisasjon.

c) Kjernekompetanse
finner man i bedriftens ledergruppe.

d) 1. Varig
konkurransekraft ligger i bedriftens kjernekompetanse. 2. Kjernekompetansen brukes
i flere produkter. 3. Organisatorisk kompetanse er vesentlig. 4.
Kjernekompetanse krever fokus. 5. Bedrifter kan ses på som en samling av
kompetanse.

Hvilket av følgende
utsagn er korrekt om innovasjon:

a) Vi må unngå at
andre profiterer på våre oppfinnelser og må kontrollere alle intellektuelle
rettigheter selv.

b) Bedrifter som har
en egen forskning og utviklingsavdeling er som regel best på innovasjon.

c) En bedrift må
utvikle mekanismer slik at den kan kommersialisere eksterne og interne
innovasjonsideer.

d) Den som kommer
først til markedet med en innovasjon oppnår som regel varige
konkurransefortrinn.

Hvilket av følgende
påstander om innovative løsninger er korrekt:

a) I store selskaper
er et godt samarbeid mellom forskningsavdelingen og produksjonsavdelingen den
viktigste kilden til nye og innovative løsninger.

b) Alle nye løsninger
tar utgangspunkt i at en markedsundersøkelse har vist at det er et behov.

c) Interne og
eksterne idekonkurranser er den viktigste kilden til nye innovative løsninger.

d) Eksisterende
brukere/kunder er for mange bedrifter den viktigste kilden til innovasjon.

Innenfor
strategilitteraturen har det lenge pågått en diskusjon mellom tilhengere av
rasjonalisme og inkrementalisme. Hvilket av alternativene under knyttes til
rasjonalisme?

a) Prøving og feiling


b) Anerkjennelsen av
kompleksiteten til omgivelsene

c) Evnen til raskt å
reagere på eksterne og interne forandringer.

d) Å bestemme seg for
handlinger basert på en grundig analyse.

Ulike typer tilbydere
av egenkapital kommer gjerne inn på ulike tidspunkt. I hvilken rekkefølge
kommer normalt aktørene inn?

a) Såkornfond,
venturekapital fond, Business Angels, gründer, familie og venner

b) Venturekapital
fond, såkornfond, Business Angels, gründer, familie og venner

c) Gründer, familie
og venner, såkornfond, venturekapital fond, Business Angels

d) Gründer, familie
og venner, Business Angels, såkornfond, venturekapital fond

Prahalad (2006) bruker
begrepet ”bottom of the pyramid” (BoP Markets). Hva mener han med det?

a) Ødelagte produkter
som ”dumpes” til lave priser.

b) Markeder som
adopterer innovasjon sist.

c) De største og
viktigste markedene finner man som regel på bunnen av pyramiden og det er dette
markedet som avgjør om man blir markedsleder.

d) Marked bestående
av populasjonen som lever under fattigdomsgrensen.

I boken til Tidd og
Bessant (2009) brukes begrepene ”exploitation” og ”exploration”. Hva mener de
med dem?

a) ”Exploitation”
handler om å bruke sjeldne ressurser, mens ”exploration” handler om å kombinere
sjeldne ressurser.

b) ”Exploitation”
handler om å utnytte andres ressurser, mens ”exploration” handler om å utvikle
egne ressurser.

c) ”Exploitation”
handler om å bruke og videreutvikle de ressursene de har, mens ”exploration”
handler om å bruke den kunnskapen de har.

d) ”Exploitation”
handler om å bruke og videreutvikle de ressursene man har, mens ”exploration”
handler om å ta i bruk ressurser som ligger utenfor deres domene.

Tidd og Bessant
(2009) deler ledelse av risiko inn i tre kategorier. Hvilke?

a) 1. Risiko knyttet
til markedsadopsjon, 2. Risiko knyttet til produksjon og 3. Risko knyttet til logistikk.

b) 1. Teknisk risiko,
2. Markedsmessig risiko, 3. Total porteføljerisiko.

c) 1. Risiko knyttet
til entreprenøren, 2. Risiko knyttet til forretningsmuligheten, 3. Risiko
relatert til gjennomføringsevne.

d) 1. Estimering av
teknisk og kommersiell suksess, 2. Psykologisk og sosiologisk persepsjon av
risiko og 3. Politisk influering

Hvilken av følgende
utsagn er korrekt om finansiering av teknologibedrifter.

a) I tidlig fase vil
bankene som regel være den viktigste finansieringskilden.

b) I Norge er
finansiering sjelden et problem siden vi har så gode offentlige virkemidler.

c) Venturekapital
fond gjør mange investeringer og er den mest vanlige typen investor i nye
teknologibedrifter.

d) Bankene kan være
viktige rådgivere men vil normalt sett ikke engasjere seg finansielt i de
tidlige fasene ved utviklingen av en teknologibedrift.

En mulighetsanalyse
bør inneholde …

a) Fullstendige
budsjetter for de neste fem år.

b) En fullstendig
forretningsstrategi.

c) En innledende
vurdering av tekniske, markedsmessige, organisatoriske og økonomiske forhold
knyttet til ideen.

d) Visjon,
forretningside, målsetninger, strategi, handlingsplan og økonomi.

Venturekapital
tilbyr mange andre fordeler enn bare penger. Hvilken av fordelene under blir
ikke tilbudt av venturekapitalister?

a) Tilgang til
større nettverk

b) Økt
legitimitet

c) Aktiv hjelp
fra erfaren investor (value added).

d) En
forsikring mot konkurs.

I følge Brush et al. (2001) og deres
ressurspyramide må følgende fire elementer ligge til grunn før man kan oppnå
unike konkurransefordeler.

a) Generiske
ressurser, kapabiliteter, kjernekompetanser og strategiske aktiva (generic
resources, capabilities, core competences and strategic assets).

b) Generiske
ressurser, spesifikke ressurser, kapabiliteter og nettverkskapabiliteter
(generic resources, specific resources, capabilities and network capabilities).

c) Generiske
ressurser, økonomiske ressurser, patenter og dynamiske kapabiliteter (generic
resources, economic resources, patents and dynamic capabilities.)

d) Generiske
ressurser, nettverkskapabiliteter, spesifikke ressurser og patenter (generic
resources, network capabilities, specific resources and patents).

Hvilken av de følgende
inngår ikke i Tidd og Bessants (2009) liste over komponenter i en innovativ
organisasjon?

a) Eksternt
fokus.

b) Passende
organisasjonsstruktur.

c) Standardiserte
arbeidsprosesser. 

d) Kreativt
klima.

Hvilke av disse
elementene inngår i Watsons (2008, K1) definisjon av arbeidsorganisasjon?

a) At
organisasjonens medlemmer jobber mot det samme målet.

b) At
relasjonene mellom organisasjonens medlemmer er formalisert og regulert av
kontrakter. 

c) At
organisasjonens struktur reflekterer organisasjonskulturen.

d) At
organisasjonen eies av kapitalister eller andre private bedrifter.

Forskningsinstitusjoner
som NTNU og SINTEF er typiske eksempler på hvilken av Mintzbergs
organisasjonsformer?

a) Oppdragsorienterte
organisasjoner.

b) Maskinbyråkrati.

c) Divisjonalisert
struktur.

d) Fagbyråkrati.

Hvilken av disse er
en typisk begrensning (svakhet) ved byråkratier?  

a) Avgjørelser
bygger på personlige skjønnvurderinger. 

b) Byråkratier
åpner for korrupsjon og favorisering.

c) Målforskyvning,
dvs. at underenheter setter egne mål som virker mot organisasjonens overordnede
mål.

d) At snevre
kontrollspenn skaper en stor gruppe mellomledere som ikke bidrar direkte til
verdiskapningen.

Hva menes med at
organisasjoner er instrumentelt rasjonelle?

a) At
organisasjoner identifiserer og velger de handlingsalternativer som best bidrar
til oppnåelse av organisasjonens mål.

b) At
organisasjoner forsøker å skape mest mulig profitt.

c) At organisasjoner
forsøker å balansere hensyn til eiere, medarbeidere og lokalsamfunn.

d) At
organisasjoner har gode kontrollrutiner som sikrer at arbeid blir korrekt
utført.

Hva innebærer det å
ha et system-kontroll perspektiv på motivasjon?

a) At menneskelig handling forstås som et resultat av
enkeltpersoners motivasjon til å oppfylle behov og mangler.

b) At mennesker motiveres når de får muligheten til å
realisere sine prosjekter og påvirke sitt eget liv.

c) At menneskelig
motivasjon oppstår når bedriften implementerer formelle kontrollsystemer.

d) Menneskelige
behov er ordnet hierarkisk. Individer blir motivert når de har mulighet til å
klatre et steg høyere opp i behovshierarkiet.

I forbindelse med
arbeidsdesign er selvstyrte arbeidsgrupper (selvstyrte team) et eksempel på…

a) Indirekte
kontroll.

b) Scientific
management (taylorisme).

c) Kontinuerlig
overvåkning av arbeidsprosessene.

d) Hierarkisk
kontroll.

På hvilken måte kan
teamarbeid være negativt for innovasjoner?

a) Enkeltpersoner har ulik bakgrunn og ulike
erfaring.

b) Økt involvering vanskeliggjør implementering av
endringer.

c) Team må ofte gjennomgå mange faser før de er modne
nok til å jobbe med konkrete forbedringer og innovasjoner.

d) I team kan det oppstå høyt konformitetspress og
gruppetenkning.

Ifølge Watson (2006,
K3), hva er sammenhengen mellom kortsiktig- og langsiktig fleksibilitet?

a) Tilrettelegger
man for god kortsiktig fleksibilitet, oppnår man også langsiktig fleksibilitet.


b) Langsiktig
fleksibilitet dreier seg om radikal innovasjon, mens kortsiktig fleksibilitet
dreier seg om kontinuerlig forbedring. Organisasjonen trenger begge deler.

c) Kortsiktig
fleksibilitet understøttes av direkte kontroll, mens langsiktig fleksibilitet
understøttes av indirekte kontroll. Derfor kan man ikke oppnå det ene uten at
det går utover den andre. 

d) Organisasjoner må velge om de vil satse på
langsiktig fleksibilitet eller
kortsiktig fleksibilitet. Forsøk på å oppnå begge deler er dømt til å
mislykkes.

Ifølge Tidd og
Bessant (2009), hvilken påstand om sammenhengen mellom konflikt og innovasjon
er riktig?

a) Konflikter
er negativt for innovasjon. De bør elimineres gjennom restrukturering og
tillitsbyggende innovasjoner.

b) For lite
konflikter kan skape apatiske og uinteresserte individer, som igjen svekker
kreativiteten og innovasjonsevnen.

c) Konflikter
innad i team skaper energi og får ansatte til å bidra med sin kunnskap, som
igjen fører til økt kreativitet og innovasjonsevne.

d) Konflikter
er sunt for innovasjon, så lenge det utelukkende dreier seg om saklige
konflikter mellom individer fra ulike avdelinger i organisasjonen.

Gruppekreativitet kan bidra til innovasjonsprosesser, men bør ikke
brukes ukritisk. Hvilket av de fire utsagnene nedenfor om gruppekreativitet er
ikke i overensstemmelse med pensum?

a) En viktig ingrediens for at gruppekreativitet skal være vellykket er
at deltagerne er ulike i bakgrunn, kompetanse og personlighet, men samtidig
ikke FOR ulike.

b) Utvikling av både personlige og interpersonlige ferdigheter hos
deltagerne er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for suksessfylte
gruppeprosesser

c) En av årsakene til at gruppekreativitet er nyttig for innovasjonsprosesser
er at grupper normalt kommer opp med flere ideer enn samme antall
enkeltindivider.

d) Gruppekreativitet krever fysisk nærhet fra medlemmene i gruppen

Det finnes mange typer nettverk som i boken til Tidd & Besant
kalles innovasjonsnettverk. En av de fire typene under nevnes imidlertid IKKE i
boken. Hvilket?

a) Entreprenørielt nettverk

b) Sektornettverk

c) Personlig nettverk

d) Interne prosjekt-team

Embeddedness er et
sentralt begrep i artikkel K4 om ”Technology and Business Networks”. Hvilken av
påstandene nedenfor er feil om embeddedness?

a) Embeddedness
refererer til de mange koblingene som finnes mellom et enkelt teknologisk
produkt og omliggende teknologier og produkter

b) Å si at
utviklingen av elbiler er ”embedded” blant annet i utviklingen av
batteriteknologi er korrekt bruk av begrepet

c) Embeddedness betyr
at vi må samstemme innovasjonsprosesser i vår bedrift med innovasjonsprosesser
hos leverandørene (og kundene) hvis vi ønsker å redusere risikoen for at
prosessene skal virke i motsatt retning av hverandre

d) Embeddedness har
ingen påvirkning på våre produkter ut over den som ligger i verdikjeden.

En av påstandene
under om ”Knowledge Push”-strategier er feil i henhold til pensum. Hvilken?

a) En ”Knowledge
Push”-strategi betyr at bedriften selv utvikler innovasjonen basert på
kunnskaper og teknologier den har selv eller kan skaffe via sitt nettverk

b) ”Knowledge
Push”-strategier krever normalt en sterkere Forsknings- og utviklingsavdeling
enn ”Needs Pull”-strategier

c) ”Knowledge
Push”-strategier krever mindre kjennskap til markedet enn en ”Needs
Pull”-strategi

d) ”Knowledge
Push”-strategier har større sannsynlighet for suksess enn ”Needs
Pull”-strategier

Figur 7.2 i artikkel
K4 om Technology and Business Networks diskuterer i hvilke tilfeller relasjoner
kan være til hjelp i arbeidet med å realisere økonomisk gevinst av teknisk
utvikling. Hvilket av de fire utviklingsprosjektene nedenfor vil etter denne
teorien ha MINST nytte av allerede etablerte relasjoner?

a) Statoil ønsker å
bruke sin boreteknologi til å eksperimentere med vannboring i ørkenstrøk.

b) En produsent av
dataskjermer ønsker å gjøre inkrementelle forbedringer i design av knappene på
skjermen.

c) En matvaregrossist
ønsker å endre distribusjonsprosessen av sine matvarer fra å bruke regionale
lager til å kjøre ut varer fra ett sentrallager.

d) En
solcelleprodusent ønsker å eksperimentere med nye materialer i solcellene for å
fange opp mer energi.

.

.

.

Oppgave 39:

Et monopol har
marginalkostnader på 100. Ved optimal tilpasning er (absoluttverdien til)
etterspørselselastisiteten 1,5. Hva er optimal pris?

a) 100

b) 200

c) 300

d) 400

I en industri er det
frikonkurranse. Produsert mengde er 100000 enheter pr periode og prisen er 1000
pr enhet. Dødvektstapet kan defineres som forskjellen mellom faktisk
samfunnsøkonomisk overskudd og det maksimale samfunnsøkonomiske overskuddet.
Hvor stort blir dødvektstapet i denne industrien?

a) 0

b) 1000

c) 100000

d) 100000000

Et monopol har
marginalkostnader som er tilnærmet lik null. Hva kan vi si om optimal
tilpasning?

a) Monopolet vil
tilpasse seg i det uelastiske området for etterspørselen.

b) Monopolet vil
tilpasse seg der (absoluttverdien til) etterspørselselastisiteten er større enn
2.

c) Monopolet vil
tilpasse seg slik at (absoluttverdien til) etterspørselselastisiteten blir
tilnærmet 1.

d) Monopolet vil
tilpasse seg slik at etterspørselselastisiteten blir tilnærmet 0.

Regnskapene til en
bedrift viser at egenkapitalrentabiliteten er nøyaktig lik renten betalt på
gjeld, slik at vi kan si at avkastning på egenkapital har vært lik avkastning
på gjeld. Hva kan vi da si om totalkapitalrentabiliteten?

a)
Totalkapitalrentabiliteten har vært lik avkastningen på gjeld og egenkapital.

b)
Totalkapitalrentabiliteten har vært lik summen av avkastningen på gjeld og
egenkapital.

c)
Totalkapitalrentabiliteten har vært større enn avkastningen på gjeld og
egenkapital.

d)
Totalkapitalrentabiliteten har vært mindre enn avkastningen på gjeld og
egenkapital.

I løpet av den siste
regnskapsperioden har verdien av varelageret til en bedrift gått fra 10
millioner til 20 millioner. På hvilken måte påvirker denne utviklingen
forholdet mellom likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2?

a) Denne utviklingen
påvirker ikke forholdet mellom likviditetsgradene.

b) Denne utviklingen
trekker i retning av at likviditetsgrad 1 blir relativt større i forhold til
likviditetsgrad 2.

c) Denne utviklingen
trekker i retning av at likviditetsgrad 1 blir relativt mindre i forhold til
likviditetsgrad 2.

d) Denne utviklingen
bidrar til at beggge likviditetsgradene øker, men forholdet kan utvikle seg
begge veger som følge av den.

Diskonteringsrenten
er 10 % pr år. Hva er nåverdien av å få en utbetaling på 1000 kroner pr år i ti
år når første utbetaling er om 2 år?

a) 10000

b) 6145

c) 5586

d) 4398

Et
investeringsprosjekt kan (litt forenklet) beskrives som følger: Investering på
600 millioner nå gir 1000 millioner med sannsynlighet 50 % om et år, og et tap
på 100 millioner med samme sannsynlighet. Dersom prosjektet går med tap det
første året, avsluttes det. Dersom det går med de nevnte 1000 millioner i
overskudd, fortsetter det i ett år til. Gitt at det fortsetter, er
sannsynligheten 75 % for positiv kontantstrøm på 1000 milllioner mens det er 25
% sannsynlighet for et tap på 100 millioner dette andre året. Avkastningskravet
er 10 %. Hva blir nettonåverdien til prosjektet?

a) Ca 0

b) Ca 100 millioner

c) Ca 500 millioner

d) Ca 1000 millioner

En investor vurderer
å sette sammen to aksjer til en portefølje. I hvilket tilfelle blir
diversifiseringseffekten størst?

a) Når det er ingen
korrelasjon mellom aksjene.

b) Når aksjene har
perfekt positiv korrelasjon slik at de svinger i takt.

c) Når aksjene velges
slik at porteføljens beta blir null.

d) Når aksjene har
perfekt negativ korrelasjon slik at de svinger i motsatt retning.

Anta at
kapitalverdimodellen gir en korrekt risikopremie for aksjer. En aksje har beta
lik 2. Risikofri rente er 3 %. Markedsrisikopremien er 6 %. Hva blir forventet
avkastning for aksjen?

a) 3 %

b) 6 %

c) 9 %

d) 15 %

Markedets
standardavvik er 20 %. En aksje har beta på 1,5. Hva kan vi si sikkert om
risikoen knyttet til aksjen?

a) Aksjens
standardavvik er akkurat 30 %.

b) Aksjens
markedsrisiko er 30 %, mens totalrisikoen er minst 30 %.

c) Aksjens
markedsrisiko er 30 %, mens totalrisikoen er mindre enn 30 %.

d) Aksjens
diversifiserbare risiko er 30 %.

Verdien av gjeld for
et selskap er akkurat dobbelt så stor som verdien av egenkapitalen. Avkastning
på aktiva er 10 %. Avkastning på gjeld er 5 %. Hva blir avkastningen på
egenkapital?

a) 5 %

b) 10 %

c) 15 %

d) 20 %

Et selskap har
gjeldsgrad på 75 %. Forventet avkastning på egenkapitalen er 24 %. Forventet
gjeldsavkastning er 16 %. Og selskapsskattesatsen er 25 %. Hva blir forventet
avkastning på totalkapitalen (WACC) etter skatt?

a) 15 %

b) 16 %

c) 20 %

d) 24 %

Nedenfor er fire
eksempler på strategiske fordeler. Alle er korrekte, men en av dem kan ikke
sies å være basert på innovasjon som strategi. Hvilken?

a) Starbucks ble en
suksesshistorie fordi de endret konkurransegrunnlaget fra lavest mulig pris for
kaffen, til best mulig kvalitet.

b) GM innførte på
90-tallet plattformtenking rundt sine bilmodeller, der man forenklet antallet
komponenter og brukte samme komponent i mange ulike modeller. Bilene ble dermed
mer like hverandre, bortsett fra i et lite antall deler som særpreget de ulke
bilmodellene. Dette førte til store besparelser i deleproduksjon og innkjøp.

c) Mange norske
bedrifter har tjent store penger på å flytte produksjon til land der lønningene
er lavere.

d) Det er alltid en
fordel å være først på markedet med det som oppfattes som en ny løsning, noe
iPad har demonstrert nylig.

Den sentrale modellen
vi benytter for å snakke om innovasjon er basert på fire faser. En av de fasene
som nevnes nedenunder er feil. Hvilken?

a) ”Search”-fasen,
der vi leter etter mulige ideer for innovasjon

b) ”Capture”-fasen,
der vi finner en måte å utnytte ferdig utviklede ideer på

c)
”Co-opeation”-fasen, der vi leter etter samarbeidspartnere

d) ”Select”-fasen,
der vi velger hvilke ideer vi skal gå videre med

”Discontinuities” er
et sentralt begrep som representerer situasjoner der en bedrift har større
muligheter enn normalt for å drive innovativ virksomhet. Hvilken av de fire
eksemplene under vil normalt IKKE regnes som en ”discontinuity”?

a) Bedriften er
konkurstruet på grunn av manglende likvider

b) Stortinget vedtar
en ny og strengere miljøvernlov for å redusere utslipp av klimagasser.

c) Ny teknologi
innenfor elektronisk styring gir muligheter for å utvide vår produktportefølje

d) Et alvorlig
vulkanutbrudd ødelegger flere fabrikker, og skaper problemer for våre faste underleverandører.

Hvilken av disse
påstandene er ikke korrekt om radikale innovasjoner?

a) Radikale
innovasjoner kobles vanligvis sammen med enkeltmennesker som finner opp nye
produkter eller tjenester

b) Vi deler
innovasjoner inn i radikale og inkrementelle, der radikale vanligvis bryter med
eksisterende teknologi, mens inkrementelle forbedrer eksisterende teknologi

c) Det å satse på
radikale innovasjoner krever andre ferdigheter og strukturer enn det å ”nøye
seg” med inkrementelle.

d) Det er lettere å
jobbe systematisk mot å oppnå inkrementelle innovasjoner enn radikale

Bedriftens størrelse
er faktisk korrelert med innovasjon på den måten at små foretak har visse
fordeler (og ulemper) fremfor store. Hviken av forholdene under regnes
vanligvis som et område der STORE bedrifter har fordel fremfor små?

a) Rask
beslutningstaking

b) Enighet innad om
visjon

c) Risikovillighet

d) Stabilitet og en
langsiktig strategi

Hvilken av følgende
påstander om mulighetsanalyser av teknologibaserte forretningsideer er korrekt?

a)
Mulighetsanalyser er en
fullstendig og gjennomgripende gjennomgang av tekniske, markedmessige,
økonomiske og organisatoriske forhold

b) Grunnlaget for en
mulighetsanalyse har man først etter å ha utarbeidet en god forretningsplan.

c) Mulighetsanalyser
innebærer en innledende vurdering av tekniske, markedmessige, økonomiske
og  organisatoriske forhold.

d) Det legges mest
vekt på teknologivurderinger i en mulighetsanalyse.

Hva opplever ofte entreprenører i vekstbedrifter som den mest sentrale

utfordringen i forhold til å lykkes med oppstarten av en potensiell
vekstbedrift?

a) Finansiering

b) Markedsintroduksjon

c) Personalressurser

d) Ledelseskompetanse

Hvordan kan man dele inn nyetablerte bedrifter i forhold til
ressursbehov?

a) Oppstartsbedrifter, gründerbedrifter og entreprenørielle bedrifter

b) Gründerbedrifter, ressursbedrifter og vekstbedrifter

c) Vekstbedrifter, teknologibedrifter og kunnskapsbedrifter

d) Hobbybedrifter, levebrødsbedrifter og vekstbedrifter

Hvorfor skriver man en forretningsplan?

a) For å synliggjøre muligheter og avklare risiko

b) Fordi banken alltid vil kreve det.

c) Fordi man har god tid før man får kunder.

d) Det er et krav for at man skal kunne etablere et aksjeselskap.

Hvilken av følgende påstander om innovasjon er korrekt:

a) Bedrifter som har mest fokus på egen forskning og utvikling er som
regel best på innovasjon.

b) En bedrift må samarbeide med flinke mennesker og bedrifter utenfor
og innenfor egen bedrift for å oppnå konkurransekraft.

c) Vi må unngå at andre profiterer på våre oppfinnelser og må
kontrollere alle intellektuelle rettigheter selv.

d) Det som kommer først til markedet med en innovasjon oppnår som regel
en varig og god konkurranseposisjon.

En av påstandene
under er korrekt om kreativitetsprosessen. Hvilken?

a) Før man starter
med kreativitetsprosesser er det viktig med en omfattende og detaljert
innsamling av data som beskriver nåsituasjonen grundig.

b) Man må akseptere
de grunnleggende antakelsene for å unngå at prosessene flyter ut.

c) Det er viktig for
at man kan enes om et felles svar på problemet som skal løses.

d) For at slike
prosesser skal være nyttige bør man starte ut med en bred ide.

Hva mener man med ”kapabiliteter” i en kunnskapsbedrift?

a) At bedriften er i
stand til overholde sine serviceforpliktelser ved reklamasjoner

b) Med dette menes at
bedriften klarer å kombinere ressurser på en slik måte at den utvikler
konkurransefortrinn.

c) At
kunnskapsbedrifter leverer varer og tjenester til avtalt tid med god kvalitet.

d) Med dette menes at
bedriften leverer varer av meget god kvalitet.

I pensumlitteraturen
er begrepet ”bottom of the pyramid” (BoP Markets) anvendt. Hva menes med det?

a) Ødelagte produkter
som selges / dumpes til lave priser

b) Markeder som
adopterer innovasjon sist.

c) Markeder som
danner grunnlag for lønnsomhet.

d) Marked bestående
av populasjon som lever under fattigdomsgrensen.

Hvilken av følgende
påstander om oppstarten av teknologibaserte bedrifter som ønsker å vokse er
korrekt?

a) En genial ide er
den viktigste forutsetningen for å starte en ny teknologibedrift

b) Det beste er å
være alene som gründer i startfasen, da har man kontroll på alt og kan lett
rekruttere de menneskene man trenger.

c) Den viktigste
utfordringen for en ny teknologibedrift er å etablere en robust ressursbase som
kan gi grunnlag for konkurransefortrinn.

d) Ved
bedriftsoppstarter lykkes som regel homogene team best.

Hvilken av følgende
påstander om innovative løsninger er korrekt?

a) I store selskaper
er forskningsavdelingene den viktigste kilden til nye og innovative løsninger.

b) For at en løsning
skal bli betraktet som en innovasjon må den oppfattes som ny i alle markeder.

c) Eksisterende
brukere/kunder er for mange bedrifter den viktigste kilden til innovasjon.

d) Idekonkurranser er
den beste måten for å stimulere genereringen av innovative ideer.

Hvilken av påstandene
står i konflikt med en ”åpen innovasjon” tilnærming?

a) Det er bedre å
utvikle en robust forretningsmodell enn å komme ut i markedet først.

b) Man må nyttiggjøre
seg av interne og eksterne innovasjons ideer.

c) Man finner ikke
alltid de flinkeste folkene internt i bedriften

d) Man oppnår alltid
god lønnsomhet fra forskning og utvikling dersom bedriften oppdager og utvikler
løsningen selv.

Hva er en ”Business Angel”?

a) En privatperson som spesialiserer seg på å redde bedrifter fra
konkurs

b) En person som jobber i venturefond, som investerer penger i tidlig.

    fase bedrifter, og som ønsker
størst mulig avkastning på investeringen.

c) En utenlandsk investor som investerer i tidlig fase
gründerbedrifter.

d) En privatperson som investerer direkte i nye kunnskapsbedrifter

    hvor de ikke har noen formell
eller familiær forbindelse.

Hvilken av følgende påstander om såkalte ”Business Angels” er korrekt?

a) Er som hovedregel passive eiere og blir kun aktive dersom bedriften
får problemer.

b) Er ofte aktive eiere som tilfører bedriften erfaring og nettverk i
tillegg til finansiell kapital.

c) Vil som regel eie mer enn 50% av bedriften.

d) Investerer som regel i ”levebrødsforetak”

Ulike typer tilbydere
av egenkapital kommer gjerne inn på ulike tidspunkt. I hvilken rekkefølge
kommer normalt aktørene inn?

a) Såkornfond,
venturekapital fond, Business Angels, gründer, familie og venner

b) Venturekapital
fond, såkornfond, Business Angels, gründer, familie og venner

c) Gründer, familie
og venner, såkornfond, venturekapital fond, Business Angels

d) Gründer, familie
og venner, Business Angels, såkornfond, venturekapital fond

Hvilken av følgende
påstander om finansiering av teknologibedrifter er korrekt?

a) I tidlig fase vil
bankene alltid være den viktigste finansieringskilden.

b) I Norge er
finansiering sjelden et problem siden vi har så mange og gode offentlige
virkemidler.

c) Venturekapital
fond gjør mange investeringer og er den mest vanlige typen investor i nye
teknologibedrifter.

d) Bankene kan være
viktige rådgivere men vil normalt sett ikke engasjere seg finansielt i de
tidlige fasene ved utviklingen av en teknologibedrift.

Hva menes med en ”contingency tilnærming” til organisasjonsdesign?

a) At
organisasjonsstrukturer må tilpasses organisasjonens omgivelser og teknologi.

b) At hvilke
organisasjonsstrukturer som er hensiktsmessige er gitt ut fra hvilken teknologi
organisasjonen benytter.

c) At innovative
organisasjoner er designet forskjellig fra byråkratier.

d) At
organisasjonsdesign skal bygge på objektive fakta, og ikke subjektive
tolkninger.

Hva mener Tidd og
Bessant (2009) med konseptet ”kjernerigiditet” (”core rigitity”)?

a) Kjernerigiditet er
det samme som ”organisatorisk treghet”; det som hindrer organisatorisk endring.


b) At organisasjonens
operative kjerne følger byråkratiske regler og prosedyrer uten tanke for
organisasjonens egentlige mål.

c) At kompetanse og
perspektiver som har vært sentrale for tidligere suksess (”kjernekompetanse”)
blir et hinder for å gjennomføre endring i organisasjonen.

d) At toppledelsen
nekter å ta inn over seg at organisasjonen trenger en ny kurs.

Hvilket av de følgende kjennetegnene ved en organisasjons design er ikke
et kjennetegn på ”Scientific management” og Fordisme? 

a) At arbeidstempoet er styrt av maskiner. 

b) At planlegging og utførelse av arbeid gjøres av ulike personer.

c) At en arbeidsoppgave utføres likt samme hvem som utfører den.

d) At operatørenes formelle kompetanse må dokumenteres ved
ansettelse.

Ifølge Watson (2006; K2), hva menes med ”ledelse” (management) i en
organisasjon?  

a) Ledelse er den
overordnete utformingen av forbindelser, forståelser, og prosesser innenfor en
arbeidsorganisasjon som skal bidra til å fullføre de oppgaver som
organisasjonen har påtatt seg i sitt navn, slik at organisasjonen kan fortsette
i framtiden.

b) Ledelse er å
koordinere og kontrollere de ansattes oppgaver, slik at et produktivt samarbeid
blir mulig.

c) Ledelse betyr å
oppnå organisasjonens mål gjennom andre.

d) Ledelse(n) er de
personer som er gitt det offisielle ansvaret for å lede organisasjonen.

Hva menes med at
ledere er ”begrenset rasjonelle”?

a) At de ofte baserer
beslutningstaking på rykter og informasjon fra uformelle samtaler.

b) At ledere ikke
gjør bruk av formelle optimeringsmodeller ved beslutningstaking.

c) At lederens evne
til å fatte rasjonelle beslutninger er begrenset av tilgangen på informasjon og
menneskehjernens evne til å håndtere store informasjonsmengder.

d) At lederens evne
til å fatte rasjonelle beslutninger er begrenset av underordnedes forsøk på
skaffe seg fordeler gjennom å holde tilbake informasjon om virksomheten.

I diskusjoner om ansattes motivasjon og implisitte arbeidskontrakt
(Watson 2006; K3), hva menes med begrepet ”mønster av overbærenhet”
(”indulgency pattern”)?

a) Når ledere
ignorerer ansattes overtredelse av regler mot at de ansatte på sin side i
større grad sier ja til forespørsler som de egentlig kunne avslått.

b) At ledere bryr seg
lite med de ansatte så lenge de leverer varer/tjenester i rett mengde og med
rett kvalitet.

c) At de underordnede
ignorerer forskjellsbehandling eller favorisering av enkeltpersoner fra
ledelsens side.

d) At ledere og underordnede sammen gjør avtaler som
er til begges fordel, men samtidig undergraver det produktive samarbeidet i
organisasjonen

Hva er sammenhengene mellom organisasjonens ytelse (”performance”) og
involvering (”involvement”) av ansattes ifølge Tidd og Bessant (2009)?

a) For hvert trinn
med økt involvering, vil organisasjonens yteevne øke.

b) Best ytelse oppnås
når ansattes involvering skjer i strukturerte former, som kan overvåkes og
modereres av toppledelsen.

c) Organisasjonens
yteevne stiger inntil man får på plass kontinuerlig forbedring (kaizen).
Ytterligere involvering skaper uoversiktlighet og uforutsigbarhet.

d) Ytelsen øker for
hvert trinn med økt involvering, gitt at hver leders kontrollspenn reduseres.
Lavere kontrollspenn er nødvendig for å kunne kommunisere kompliserte ideer
oppover i organisasjonen.

Hvilket av punktene under er ikke et eksempel på jobberikelse?

a) At man går fra direkte til indirekte kontroll.

b) At syklustiden for arbeidsoperasjonene forlenges.

c) At operatøren slipper selv å stå for vedlikehold av arbeidsstasjonen
sin.

d) At arbeidsoppgaver inneholder både tankearbeid og kroppsarbeid.

Ifølge Watson (2006; K3), hva er svakheten med motivasjonsteori i å
forklare ansattes innstilling til arbeidet?

a) Motivasjon er høyst subjektivt, og umulig å lage noen troverdig
teori for.

b) Intervensjoner basert på motivasjonsteori fungerer ikke, fordi
ansatte ofte ikke vet sitt eget beste. Typisk vil ansatte mislike mer ansvar
eller større frihet i jobben, enda de ”egentlig” burde sette pris på det.

c) Motivasjonsteori tar ikke høyde for hvordan individuelle behov og
ønsker formes som følge av at arbeidstakere danner uformelle grupper.

d) Motivasjonsteori er forankret i en system-kontroll tenkning, som
modellerer mennesker som mekaniske systemer. Dette er en urimelig antagelse om
menneskelig adferd.

Hvilken av disse er et kjennetegn på hensiktsmessig beslutningstaking
innenfor diskontinuerlig (radikal) innovasjon (Tidd og Bessant 2009)? 

a) Risikoaversjon: en liten, men sikker avkastning foretrekkes fremfor
en stor, men usikker avkastning. 

b) At man holder mulighetene åpne, og unngår å gjøre store,
forpliktende innvesteringer på et tidlig tidspunkt.

c) Beslutningstakingen ivaretas best av faglig ekspertise, som på tross
av usikkerheten har best evne til å predikere fremtiden.

d) Organisasjonen bør identifisere en eller noen får interne ”gründere”
og la dem styre FoU (engelsk: R&D) budsjettene.

Hvilken av disse påstandene om gruppekreativitiet er IKKE korrekt?

a) Gruppekreativitet tillater at man kan jobbe raskere enn
enkeltpersoner

b) Gruppekreativitet krever ferdigheter og gjerne også erfaring for å
fungere på en god måte

c) Gruppekreativitet fungerer best hvis deltagerne i prosessen har ulik
kompetanse og kommer fra ulike organisasjoner og/eller deler av organisasjoner

d) Gruppekreativitet brukes ofte i situasjoner der det er viktig å få
belyst en sak fra mange ulike sider

Hvilken av disse påstandene om innovasjonsnettverk er IKKE korrekt?

a) Innovasjonsnettverk kan hjelpe bedrifter til å spre risikoen ved
innføring av nye innovasjoner

b) Innovasjonsnettverk kan hjelpe bedrifter til å takle dramatiske
endringer i omgivelsene

c) Entreprenørnettverk og Communities of Practice” er to ulike
eksempler på innovasjonsnettverk

d) Innovasjonsnettverk krever nøye strukturering av hvem som skal møtes
på hvilke tidspunkt, for at nettverkene skal fungere. For mye møter og for lite
møter kan være ødeleggende, og det er viktig at minst en fra ledelsen er til
stede på alle slike møter hvis viktige beslutninger må tas.

Hvilken av følgende
definisjoner beskriver ”Embeddedness” best?

a) ”Embeddedness”
betyr enkelt sagt at alt henger sammen med alt

b) ”Embeddedness” er
et særtegn ved teknologi, som innebærer at har man først valgt en teknologi som
skal inngå i et produkt, så kan ikke denne senere endres, fordi den da er
”embedded” i produktet..

c) Når to eller flere
ulike teknologier finnes på samme geografiske sted, sier vi at de er ”embedded”.

d) ”Embeddedness”
betyr at hvis du forstår hvordan en teknologi virker, kan du også dedusere deg
frem til hvordan andre teknologier som denne er koblet til, virker.

Hvilken påstand er
feil om ”Knowledge Push” og ”Needs Pull”?

a) Bruken av
tastaturer med ”QWERTY”-utforming (bokstavrekkefølgen på øverste bokstavrad
lest fra venstre) er et typisk eksempel på ”Knowledge Push”.

b) Man trenger ”Knowledge
Push”, særlig for radikale innovasjoner hvor det ofte er vanskelig for kundene
å be om løsninger, siden de ikke kan se for seg skulle eksistere

c) Ingen bedrift kan
kjøre begge strategiene. De krever nemlig helt ulike ferdigheter.

d) ”Needs Pull”
forutsetter en sterk kontakt med brukergrupper

Hvilken av følgende
påstander er feil om bedrifters utviklingspartnere?

a) Leverandører og
kunder er de viktigste utviklingspartnerne for en bedrift

b) De fleste
bedrifter har få eller ingen utviklingspartnere

c) Utviklingspartnere
oppstår vanligvis fordi interaksjon er så viktig for å få til kreativitet og
innovasjon

d) Utviklingspartnere
beholdes gjerne over en viss tid, fordi tillit er viktig for slike forhold, og
det tar tid å bygge tillit mellom to (eller flere) parter.

En
bedrift har høyere marginalkostnader (også kalt grensekostnader) enn gjennom­snitts­kostnader
(også kalt enhetskostnader). Hva kan vi si sikkert om bedriftens kost­nads­struktur?

a)
Bedriften har vesentlige faste kostnader.

b) De
variable gjennomsnittskostnadene er høyere enn de totale gjennomsnitts­kost­nad­ene.

c)
Gjennomsnittskostnadene er stigende, slik at økt mengde fra dagens nivå vil gi
økte gjennomsnittskostnader.

d)
Marginalkostnadene er stigende, slik at økt mengde fra dagens nivå vil gi økte
mar­gi­nalkostnader.

.

.

.

.

.

En
bedrift har totalkapitalrentabilitet på 5 % (før skatt). Egenkapitalrentabiliteten
(før skatt) er lavere enn totalkapitalrentabiliteten. Hva kan vi da trygt si om
avkastningen på bedriftens gjeld?

a)
Avkastningen på gjeld er lavere enn avkastningen på egenkapital.

b)
Avkastningen på gjeld er høyere enn avkastningen på totalkapital.

c)
Avkastningen på gjeld er negativ.

d)
Avkastningen på gjeld er minst dobbelt så høy som avkastningen på egenkapital.

Nåverdien av
115 000 som er forventet å bli mottatt ett år fra i dag, med en diskon­ter­ings­rente
(avkastningskrav) på 10 % pr år er:

a) 121 000

b) 100 500

c) 110 000

d) 104 545

Alternativkostnaden
til kapital investert i et risikofylt prosjekt er:

a) Forventet
avkastning på en statsobligasjon med samme levetid som prosjektet.

b) Forventet
avkastning på en veldiversifisert portefølje av aksjer.

c) Forventet
avkastning på en portefølje av verdipapirer med tilsvarende risiko som
prosjektet.

d) Forventet
avkastning på selskapets totalkapital.

Ledelsen i et selskap
kan maksimere aksjonærenes formue ved å:

a) Bare gjennomføre
prosjekter med positiv nettonåverdi.

b) Bare å gjennomføre
prosjekter med nettonåverdi større enn investeringskostnaden.

c) Bare gjennomføre
prosjekter med nettonåverdi større enn nåverdien av kontant­strømmen.

d) Bare gjennomføre prosjekter
med internrente over forventet avkastning til totalkapitalen.

Internrenten er
definert som:

a) Avkastningskravet
som gir nettonåverdi lik null.

b) Forskjellen mellom
kapitalkostnaden og nåverdien av kontantstrømmen.

c) Avkastningskravet
som brukes i nettonåverdiberegninger.

d) Avkastningskravet
brukt i beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Den andelen av risiko
som ikke kan elimineres ved diversifisering kalles:

a) Unik risiko.

b) Markedsrisiko.

c) Renterisiko.

d) Valutarisiko.

Følgende endring i
kontantstrøm skal ikke med direkte i nettonåverdiberegningen når en
bilprodusent vurderer å sette i gang utviklingen av en elektrisk bil:

a) Reduksjon i kontantstrøm
fra salg av selskapets eksisterende bensinmodeller fordi enkelte kunder vil
velge den nye elbilen heller enn en av selskapets bensinbiler.

b) Kostnader knyttet
til nye fabrikker og utstyr.

c) Verdien av verktøy
som kan overføres fra eksisterende produksjon.

d) Rentebetalinger på
ny gjeld.

Markedsrisikopremien
er 5 %. Risikofri rente er 3 %. Et selskap tilbyr en investering kalt
”Aksje-Terning-Moro”. Utbetalingen på denne investeringen om ett år tilsvarer
verdien til en aksje med beta på 1, og et standardavvik på 17 %, pluss 10 % av
dagens verdi på aksjen for hvert øyne som vises på en (perfekt) terning som
skal kastes rett før utbetalingen. Forventningsverdien til den delen av
avkastningen som er knyttet til selve terningen utgjør 35 % av aksjens verdi i
dag, og standardavviket til denne delen av avkastningen er også 17 %. Dersom
aksjens verdi i dag er 100, hvor mye ville en godt diversifisert investor, som
opptrer i tråd med kapitalverdimodellen (CAPM), være villig til å betale for
denne investeringen?

a) Ca. 127

b) Ca. 131

c) Ca. 132

d) Ca. 134

Beta for et selskaps
aktiva er 1. Beta for gjelden er 0,5. Markedsverdien for gjeld er 50 % av
markedsverdien til selskapets aktiva. Hva er beta for selskapets aksjer?

a) 0,5

b) 1,0

c) 1,5

d) 2,0

Tidd & Bessant
(2009) beskriver metoder for å forutse framtidige innovasjoner. Disse er:

a) Kunde og
markedsundersøkelser, interne analyser, ekspertuttalelser, scenarioer

b) Stol på deg selv
og dine egne ferdigheter.

c) Internanalyser,
eksternanalyser inklusiv PESTEL.

d) Markedsanalyser og
konkurrentanalyser.

Hvordan oppstår
”Bandwagon” jfr. Tidd & Bessant (2009)?

a) I tilfeller der
små kunder følger større kunder.

b) I tilfeller der
innovasjon blir adoptert på bakgrunn av mengden brukere snarere enn
individuelle vurderinger av innovasjonens fortreffelighet.

c) I tilfeller der
store kunder følger mindre kunder.

d) I tilfeller der
nye løsninger introduseres gjennom store markedskampanjer.

Hvordan definerer
Osnabrugge (1998) en ”Business Angel”?

a) En privatperson
som spesialiserer seg på å redde bedrifter fra konkurs

b) En utenlandsk
investor som investerer i tidlig fase gründerbedrifter.

c) En privatperson
som tilbyr kapital direkte til unoterte bedrifter

    Hvor de ikke har noen tidligere formell
eller familiær forbindelse.

d) En person som
bruker private midler, og som investerer penger i tidlig.

    fase bedrifter, og som ønsker størst mulig
avkastning på investeringen.

Hvilke
investeringsrisiki har ventureinvestorer (jfr. forelesningsfoil fra 24.02.10)?

a) Produksjonsrisko,
politisk risiko, markedsrisiko

b) Teknologisk
risiko, markedsrisiko og agent risiko.

c) Teknologisk
risiko, management risiko, distribusjonsrisiko.

d) Teknologisk
risiko, konkurrentrisiko, likviditetsrisiko.

Tidd & Bessant
(2009) beskriver to ytterpunkter for hvordan man kan organisere innovasjon
(R&D) globalt. Hvilke?

a) Innkjøp eller
internt.

b) Spesialisert eller
integrert.

c) Sammen med global
partner eller internt.

d) Produktorientert
eller generisk.

Hvilke alternative
exitmuligheter har ventureinvestorer (jfr. forelesningsfoil fra 24.02.10)?

a) Børsnotering.

b) Børsnotering, salg
til konkurrent.

c) Nettverks-exit,
fiendtlig exit.

d) Finansiell exit,
industriell, management buy-out.

Tidd & Bessant
(2009) beskriver flere faktorer som påvirker beslutningen om å bli entreprenør.
Hvilke inngår i deres beskrivelse?

a) Ønske om å tjene
penger.

b) Personlighet,
teknologi og marked, arbeidsmarked.

c) Arbeidsløshet,
tilgang til innovative løsninger.

d) Patenter.

Peter Drucker (1985)
i Tidd & Bessant (2009) mener at NTBFs har gjentakende behov for finansiell
restrukturering. Hvor ofte?

a) Hvert 3. år.

b) Hvert år.

c) Hvert 7. år.

d) Hvert 10. år.

I boken til Tidd og
Bessant (2009) brukes begrepene ”exploitation” og ”exploration”. Hva mener de
med dem?

a) ”Exploitation”
handler om å utnytte andres ressurser, mens ”exploration” handler om å utnytte
egne ressurser.

b) ”Exploitation”
handler om å bruke og videreutvikle de ressursene de har, mens ”exploration”
handler om å ta i bruk ressurser som ligger utenfor deres domene.

c) ”Exploitation”
handler om å bruke sjeldne ressurser, mens ”exploration” handler om å kombinere
sjeldne ressurser.

d) ”Exploitation”
handler om å bruke og videreutvikle de ressursene de har, mens ”exploration”
handler om å bruke den kunnskapen de har.

Teece og Pisano
(1994) bruker begrepet ”dynamiske kapabiliteter”. Hvilke kriterier mener de må
ligge til grunn for at kapabilitetene kan omtales som strategiske?

a) De må være
dynamiske, de må være verdifulle for bedriften og de må være skalerbare.

b) De må være
dynamiske og vanskelig å kopiere.

c) De må være knyttet
til kundenytte, unike og vanskelige å imitere.

d) De må være
sjeldne, de må kunne brukes i ett internasjonalt marked, og de må være
kunnskapsbaserte.

Tidd & Bessant
(2009) refererer til Winthers (1997) som har undersøkt hvor mange store
engelske bedrifter som hadde investert i eksterne nye bedrifter. Hvor mange?

a) 0,3 %.

b) 1,7 %.

c) 15 %

d) 35 %

I følge Tidd &
Bessant (2009)består organisatorisk læring av følgende elementer:

a) Kunnskapstilgang,
læringslooper.

b) Utvikling av
R&D, utvikling av kunderelasjoner.

c) Utvikling av prosesser
som foredler kunnskap fra data via informasjon til kunnskap.

d) Kunnskapstilgang,
informasjonstolking, informasjonsspredning, organisatorisk hukommelse.

Tidd & Bessant
(2009) peker på tre farer ved samarbeid med andre industrielle aktører. Hvilke?

a) Ulik teknologi,
ulik markedsplan, ulik finansielle muskler.

b)
Informasjonslekkasje, tap av kontroll, ulik måloppfatning.

c) Ulike ambisjoner,
tap av kunder, tap av framdrift.

d) Tap av
direktekontakt med markedet, tap av framdrift, tap av medarbeidere.

En av følgende
påstander om innovative løsninger harmonerer bra med pensum. Hvilken?

a) I store selskaper
er forskningsavdelingene den viktigste kilden til nye og innovative løsninger.

b) Eksisterende
brukere/kunder er for mange bedrifter den viktigste kilden til innovasjon.

c) For at en løsning
skal bli betraktet som en innovasjon må den oppfattes som ny i alle markeder.

d) Idékonkurranser er
den beste måten for å stimulere genereringen av innovative ideer.

Hvilken av påstandene
står i konflikt med en ”åpen innovasjon” tilnærming?

a) Man oppnår alltid
god lønnsomhet fra forskning og utvikling dersom bedriften oppdager og utvikler
løsningen selv.

b) Det er bedre å
utvikle en robust forretningsmodell enn å komme ut i markedet først.

c) Man må nyttiggjøre
seg av interne og eksterne innovasjons ideer.

d) Det er ikke alltid
du finner de flinkeste folkene internt i bedriften.

Hva menes med at
organisasjoner er ”rasjonelle”?

a) At de har et
system av roller som koordineres for å oppnå et felles mål.

b) At de viser
risikoaversjon ved store investeringer.

c) At enhver
arbeidsoperasjon underlegges systematisk, vitenskapelig analyse.

d) At religion og
kultur ikke får spillerom i organisasjonen.

Hva innebærer det å
forstå ledelse som funksjon?

a) Å fokusere på
interaksjonen mellom leder og underordnede.

b) Å forstå ledelse
som overordnede design av roller og prosesser uten å vektlegge hvem som faktisk
gjør det.

c) At hvem som helst
i en organisasjon kan fylle lederrollen.

d) At ledelsen må
fungere optimalt mhp. på organisasjonens eksplisitt mål, i likhet med den
faktiske utførelsen av arbeidsprosessene.

Hva er Watsons (2006;
K2) hovedpoeng når det gjelder lederadferd (managerial work)?

a) At ledere må
kjenne godt til de teknologiske aspektene ved de underordnedes arbeid.

b) At det å lede
(mental work) er fundamentalt forskjellig fra det å utføre (manual work).

c) At ledere gjennom
sin adferd påvirker underordnede gjennom eksempelets makt.

d) At leder bruker
mye av tiden på å håndtere sine avhengigheter av andre, men at denne
aktiviteten ikke er formålsløs.

Hvilken av disse
egenskapene er IKKE et kjennetegn på organisasjonstypen fagbyråkrati
(professional bureaucracy)?  

a) De ansatte er
faglig kompetente.

b) Standarder brukes
for koordinering av aktivitet.

c) Det gjøres bruk av
team hvor medlemmer har ulik spisskompetanse.

d) Makt er
konsentrert i en liten, men faglig kompetent ledelse.

Hva er den generelle
sammenhengen mellom organisasjonsstruktur og virksomhetenes innovasjonsevne?

a) Innovasjon foregår
best i dedikerte innovasjonsavdelinger, slik som store organisasjoners
avdelinger for Forskning og Utvikling (Research and Development, R&D).

b) ”Organiske” eller
”fleksible” organisasjonsformer er bedre til innovasjon og fornyelse når
omgivelsene er preget av kompleksitet og usikkerhet.

c) Sentralistiske
organisasjoner er bedre til å innovere, fordi ledelsen har reell makt og
myndighet til å reorganisere når omgivelsene krever det.

d) Innovasjoner
oppstår når organisasjonsstrukturene tilrettelegger for at hver ansatt kan
fungere som en gründer og forfølge sine ideer.

Hva mener Tidd og
Bessant (2009) med ”nøkkelpersoner” (”key individuals”) i forbindelse med
innovative organisasjoner?

a) Nøkkelpersonene er
de ansatte i organisasjonen som har de gode ideene og som må få slippe til.

b) Nøkkelpersoner er
de medlemmene av organisasjonen som har et naturlig talent for kreativitet og
innovasjon, uavhengig av makt og status.

c) Nøkkelpersoner er
ansatte med energi og entusiasme som kan tale saken til en lovende innovasjon
overfor andre i organisasjonen. 

d) Nøkkelpersoner er
ansatte med høy teknologisk kompetanse (typisk PhD-nivå eller lang erfaring),
som organisasjonen må forsøke beholde, så de ikke forsvinner til konkurrenter
eller andre bransjer.

Hva menes med
begrepet organisasjonskultur (Tidd og Bessant 2009)?

a)
Organisasjonskultur er et mønster av verdier, overbevisninger og normer som
former ansattes adferd.

b)
Organisasjonskultur er et ledelsesverktøy, som brukes til fremme innovasjon ved
at ledelsen lager visjoner og trekker frem eksempler på kreative innovasjoner.

c)
Organisasjonskultur er tilbakevendende mønster av adferd, holdninger og
følelser som er karakteristisk for organisasjonen.

d)
Organisasjonskultur beskriver hvordan formelle sider av organisasjonen tolkes
ulikt i ulike nasjonale eller andre ulike sosiokulturelle kontekster.

Hvilke av disse
egenskapene er et kjennetegn på indirekte kontroll (Watson 2006; K3)?

a) Ansatte må selv
stå ansvarlig for kvaliteten på eget arbeid.

b) Arbeidsoperasjoner
er beskrevet i formelle rutiner.

c) Ledelsens
overvåkning av arbeidet skjer på en subtil og gjerne skjult måte.

d) Den tekniske
arbeidsdelingen (technical division of labour) er høy.

Hva er essensen i
Business process re-engineering (BPR)?

a) Vitenskapelig
analyse med hensyn på inkrementell forbedring av hvert steg i arbeidsprosessen.

b) Å dele opp
arbeidsprosessen i enkle (simple) og komplekse (complex) oppgaver (tasks), og
deretter legge til rette slik at de enkle oppgavene kan automatiseres. 

c) Ved større reorganisering
samles representanter fra ulike funksjoner og hierarkiske nivåer i dedikerte
endringsteam. Innenfor disse teamene må designavgjørelser tas ved konsensus,
slik at man unngår dominans av formelle ledere og tekniske eksperter. 

d) At organisasjoner
restruktureres med hensyn på prosesser og ikke funksjoner. IT og teamarbeid er
vanlige virkemidler for å oppnå økt effektivitet.

Kaizen eller ”kontinuerlig forbedring” trekkes frem av Tidd og Bessant (2009)
som et virkemiddel for å oppnå høy involvering av ansatte i
innovasjonsprosessen. Fra hvilken type organisasjon stammer tenkningen og
systematikken rundt kaizen?

a) Maskinbyråkrati
(machine bureaucracy)

b) Fagbyråkrati
(professional bureaucracy)

c) Adhockrati
(adhocracy)

d) Oppdragsorienterte
organisasjoner (mission-oriented organizations)

Hva kaller Nonaka
omforming fra eksplisitt til taus kunnskap?

a) Integrering

b) Internalisering

c) Indoktrinering

d) Innrullering

Hvilken kunnskapsform
er ifølge Blackler mest viktig i organisasjoner som vektlegger kollektivt
arbeid rundt kjente problemstillinger?

a) ”Embodied”

b) “Embrained”

c) “Embedded”

d) “Enhanced”

Hvilken tilnærming
til KM sammenfaller mest med et praksisnært kunnskapssyn?

a) Utvikle sosial interaksjon som bidrar til kunnskapsspredning

b) Utvikle og
implementere IKT-løsninger for lagring av kunnskap

c) Kodifisering og
sammenstilling av store mengder data

d) Fokus på å gjøre
kunnskap eksplisitt

Hvilket av
nedenstående beskrivelser passer for ”praksisfellsskap” (community of
practice)?

a) En fagskole med
vekt på praktisk trening

b) Et uformelt nettverk mellom mennesker som jobber med likeartede
arbeidsoppgaver

c) En fagforening med
spesielt ansvar for å forhandle om kompetansebasert lønn

d) Et produksjonsteam
i en industriell virksomhet

Hva kalles, innen KM,
 objekter som kommuniserer på tvers av ulike praksisfellesskap eller
kunnskapsområder

a) Kunnskapsobjekter

b)
Kommunikasjonsobjekter

c)
Eksternaliseringsobjekter

d) Grenseobjekter

Hvilken av følgende påstander om ”Knowledge Push” er sann?

a) Knowledge ”Push” kan ikke gjøres samtidig med Market ”Pull”

b) Knowledge ”Push” er forskningsintensiv og krever at vi benytter mye
ressurser på egen forskning og på å ha kontakt med eksterne forskningsressurser

c) Knowledge ”Push” passer best for prosessbedrifter

d) Knowledge ”Push” krever god kontakt med kunder og markedet

For hvilken av disse fire oppgavene er det minst viktig å ha et
tverrfaglig team til å jobbe med innovasjon?

a) Utvikling av et nytt material til en flyvinge

b) Utvikling av en ny strategiplan for bedriften

c) Utvikling av en ny distribusjonsmåte for datamaskiner

a) Utvikling av en skattemodul til eksisterende regnskapssystem

Pensum nevner fire
hovedårsaker til å inngå i innovasjonsnettverk. Nedenfor nevnes tre av disse,
mens den fjerde er feil. Hvilken?

a)
Innovasjonsnettverk gir muligheter for kollektiv produksjon

b) Innovasjonsnettverk
gir muligheter for risikodeling

c)
Innovasjonsnettverk gir muligheter kollektiv læring

d)
Innovasjonsnettverk utnytter ressursene mer effektivt

Bedriften LOCO har
nettopp utviklet det nye elektriske lokomotivet ALVIN. I pensum snakker vi om
et sentralt begrep som heter ”Embeddedness”. Hvilken av følgende uttalelser fra
bedriften er ikke relatert til at
dette lokomotivet er ”embedded”?

a) ALVIN er laget
parallelt med utviklingen av bedre teknologi for å hente ned kjørestrøm til
lokomotivet

b) Andelen av
innkjøpte varer og tjenester i LOCO er i gjennomsnitt 68%, men for ALVIN utgjør
den hele 83%.

c) En sentral
samarbeidspartner i prosjektet er BATCO, som lager batterier som samvirker med
den elektriske motoren.

d) ALVIN er så kraftig
at det reiser behovet for lengre plattformer fordi ALVIN kan dra flere
fullastede vogner enn eksisterende lokomotiver.

Møbelbedriften
GO’STOLEN jobber tett sammen med andre norske møbelbedrifter i et
innovasjonsnettverk. Hvilken type nettverk vil dette regnes som (jfr tabell 6.2
i pensum)?

a) Entreprenørbasert
nettverk

b)
Standardiseringsgrupper

c) Sektornettverk

d) Supply-chain
læring

.

En bedrift som produserer 100 000 enheter av produktet sitt pr
periode, regner med at ved å redusere prisen fra 1 000 til 995, vil den
kunne selge 1 000 enheter ekstra. Hva er et naturlig anslag på
marginalinntekten (også kalt grenseinntekten)?

a) 500 000

b) 100 000

c) 5 000

d) 500

Hva er et naturlig anslag på (absoluttverdien av)
etterspørselselastisiteten til bedriften i oppgave 37?

a) 0,5

b) 1,0

c) 2,0

d) 2,5

.

En bedrift selger
produktet sitt i et frikonkurransemarked. Etter å ha analysert kost­nads­strukturen,
finner ledelsen ut at marginalkostnaden er høyere enn prisen på pro­duktet. Hva
er implikasjonen av dette?

a) Bedriften kan øke profitten ved å produsere mer.

b) Bedriften bør slutte å produsere produktet.

c) Bedriften kan øke profitten ved å produsere
mindre.

d) Ikke noe spesielt – må kjenne marginalinntekten
for å si noe om optimal tilpasning.

Tabellen
under viser et forenklet regnskap for en bedrift for årene 2008 og 2009. Hva
blir bedriftens totalkapitalrentabilitet etter skatt for 2009?

Hva blir likviditetsgrad 1 og 2
for bedriften i oppgave 41 for 2009?

a) 3,0 og 1,5

b) 9,5 og 8,0

c) 3,0 og 0,9

d) 1,5 og 1,3

En båtprodusent produserer og
leverer en båt til et oppdrettsanlegg mot slutten av året 2010, men avtaler at
oppdrettsanlegget ikke skal betale før i januar 2011. Hvordan vil den­ne
transaksjonen påvirke båtprodusentens regnskap for 2010?

a) Transaksjonen vil
ikke påvirke båtprodusentens regnskap for 2010.

b) Kostnadene knyttet
til produksjonen av båten blir regnskapsførte i 2010, mens inn­tekt­ene ikke
blir det.

c) Kostnader og
inntekter føres i regnskapet for 2010 samtidig som inntektene blir en del av
utestående fordringer i balansen.

d) Kostnader føres i
regnskapet for 2010 samtidig som inntektene blir en del av ute­stå­ende
fordringer i balansen. Inntektene påvirker ikke resultatregnskapet for 2010.

Et prosjekt innebærer en
investering på 1 000 000. Etter ett år forventes investeringen å gi
en positiv kontantstrøm på 500 000. Prosjektet avsluttes etter to år og
gir da en posi­tiv kontantstrøm på 750 000. Dersom diskonteringsrenten er
10 %, hva er pro­sjektets nettonåverdi?

a) Ca 250 000

b) Ca 74 000

c) Ca 136 000

d) Ca 0

Person A og B inngår en avtale
om at A skal betale B 350 000 kroner mot at A skal kaste en vanlig terning
én gang og få 100 000 kroner fra B for hver prikk terningen viser. De
deler på kostnaden på 10 000 kroner for advokaten som sikrer at avtalen
respekteres etter at terningen er kastet. Hva kan vi si om de to personenes
holdning til risiko i denne situasjonen?

a) Begge må være
risikonøytrale for å gå med på en slik avtale.

b) Begge må være
risikosøkende for å gå med på en slik avtale.

c) Person A må være
risikosøkende, mens B må være risikoavers.

d) Person A må være
risikoavers, mens B må være risikosøkende.

Hva kjennetegner en
diversifisert portefølje verdipapirer?

a) Forventet
avkastning er lik det veide snittet av forventet avkastning til verdi­pa­pir­ene,
og risikoen er lavere enn det veide snittet av risikoene til verdipapirene i
porte­føljen.

b) Forventet
avkastning er lik det veide snittet av forventet avkastning til verdi­pa­pir­ene,
og risikoen er høyere enn det veide snittet av risikoene til verdi­pa­pir­ene i
porte­føljen.

c) Forventet
avkastning er mindre enn det veide snittet av forventet avkastning til verdi­pa­pirene,
og risikoen er lavere enn det veide snittet av risikoene til verdipapirene i
porteføljen.

d) Forventet
avkastning er mindre det veide snittet av forventet avkastning til verdi­pa­pir­ene,
og risikoen er høyere enn det veide snittet av risikoene til verdipapirene i
por­te­føljen.

Normalt kan man ikke
diversifisere bort all risiko i en verdipapirportefølje. Hva kalles den
risikoen som det ikke er mulig å diversifisere bort?
a) Valutarisiko

b) Unik risiko

c) Konkursrisiko

d) Markedsrisiko

Forventet
markedsavkastning er 8 %, risikofri rente er 3 % og en aksje har forventet
avkastning på 13 %. I kapitalverdimodellen (Capital Asset Pricing Model – CAPM)
kalles en parameter for ”beta”. Hva er tallverdien for beta for nevnte aksje?

a) 1,0

b) 1,5

c) 2,0

d) 2,5

Beta i CAPM
(kapitalverdimodellen) er relatert til ikkediversifiserbar risiko. Hva er en
korrekt definisjon av beta for en aksje?

a) Varians til aksjens avkastning dividert med
markedsvariansen.

b) Kovarians mellom aksjens og markedets avkastning
dividert med markeds­vari­an­sen.

c) Korrelasjonskoeffisienten mellom aksjens og
markedets avkastning dividert med aksjens standardavvik.

d) Produktet av standardavviket til aksjens og
markedets avkastning dividert med for­ventet markedsavkastning.

Lønnsomheten til et
prosjekt skal evalueres basert på nettonåverdikriteriet med en
diskonteringsrente lik kapitalkostnaden til totalkapitalen etter skatt (WACC).
Hvordan skal da kontantstrømmen beregnes?

a) Kontantstrøm til egenkapital før skatt.

b) Kontantstrøm til totalkapital etter skatt basert
på faktisk forventet skattebetaling.

c) Kontantstrøm til totalkapital etter skatt basert
på skattebetaling som om prosjektet var rent egenkapitalfinansiert.

d) Kontantstrøm til totalkapital før skatt.