Tekled tidligere eksamensspørsmål: høst 2011 - kont 2013

Card Set Information

Author:
bendikiv
ID:
250699
Filename:
Tekled tidligere eksamensspørsmål: høst 2011 - kont 2013
Updated:
2013-12-04 10:19:27
Tags:
Tekled teknologiledelse ntnu multiple choice
Folders:

Description:
Inneholder: Høst 2011 Vår 2012 Kont 2012 Høst 2012 Vår 2013 Kont 2013
Show Answers:

Home > Flashcards > Print Preview

The flashcards below were created by user bendikiv on FreezingBlue Flashcards. What would you like to do?


  1. Ta stilling til
    følgende påstander om finansiering av teknologibedrifter med vekstpotensial.
    Hvilken påstand er riktig?

    a) De private
    bankene vil normalt sett engasjere seg finansielt i de senere fasene ved
    utviklingen av en teknologibedrift

    b) I
    tidlig fase vil bankene som regel være den viktigste finansieringskilden.

    c) I Norge
    er finansiering sjelden et problem siden vi har så gode offentlige virkemidler.

    d) Venturekapital
    fond er den mest vanlige typen investor i nye vekstbedrifter
    a, de private bankene vil normalt sett engasjere seg finansielt i de senere…
  2. Ta stilling til
    følgende påstander om venturekapital fond. Hvilken påstand er riktig?

    a) Dette
    er samarbeid mellom private investorer og offentlige myndigheter som skal
    støtte opp om etablering av vekstbedrifter.

    b)
    Venturekapital fond er ofte spesialisert i forhold til fase eller bransje

    c) Dette
    er privatpersoner som går sammen i et uformelt nettverk og investerer direkte i
    nye teknologibedrifter

    d) Venturekapital
    fond investerer normalt sett i mange bransjer og et stort antall bedrifter for
    å diversifisere risikoen til fondet.
    • b, venturekapitalfond er ofte spesialisert i
    • forhold til fase eller bransje
  3. Ta stilling til
    følgende påstander om nye forskningsbaserte teknologibedrifter med
    vekstambisjoner. Hvilken påstand er riktig?

    a) Alle
    forskningsbaserte teknologibedrifter som lykkes godt kommersielt har en unik
    ide som kan beskyttes med patenter eller andre formelle beskyttelsesmekanismer.

    b) En
    forskningsbasert teknologibedrift som skal lykkes kommersielt må alltid ha med
    en investor.

    c) Det
    beste er å være alene som entreprenør i oppstartsfasen, da har man kontroll på
    alt og kan rekruttere de menneskene man trenger.

    d) En
    forskningsbasert teknologibedrift vil i oppstartsfasen ofte oppleve
    finansiering som en utfordring
    d, en forskningsbasert teknologibedrift vil i oppstartsfasen ofte oppleve
  4. Hvilke tre typer av risiko (”investment risks”) omtales ofte
    i forbindelse med investeringer i potensielle vekstbedrifter?

    a) Konkurrentrisiko,
    konkursrisiko og teknologirisiko

    b) Teknologirisiko,
    konkursrisiko og markedsrisiko

    c) Teknologirisiko,
    agentrisiko og markedsrisiko

    d) Markedsrisiko,
    agentrisiko og finansrisiko
    c, Teknologirisiko, agentrisiko og markedsrisiko
  5. Venturekapitalister
    kan i mange tilfeller bidra med mer enn finanskapital for å utvikle nye
    teknologibedrifter. Hvilken av fordelene nevnt under blir normalt ikke tilbudt
    av venturekapitalister?

    a) Bistand i den
    daglige driften av selskapet

    b) Tilgang til relevante markedskanaler

    c) Økt legitimitet og tilgang til et større
    nettverk

    d) Bidrar til å rekruttere nøkkelpersonell.
    a, bistand i den daglige driften av selskapet
  6. Hvilken av
    påstandene under om radikale innovasjoner er ikke riktige?

    a) Krever evne
    til å sette sammen ulike inntrykk til en helhet.

    b) Hardt arbeid
    gir normalt vellykkete resultater.

    c) Kan true
    eksisterende investeringer ved å ta bedriften inn på nye forretningsområder.

    d) Krever
    trygghet til å kunne eksperimentere med tilsynelatende urelaterte saker.
    b, hardt arbeid gir normalt vellykkede resultater
  7. Hvilken av følgende
    påstander beskriver et kjennetegn ved organisk struktur?

    a) Lite
    definerte roller.

    b) Enkle
    integrasjonsmekanismer.

    c) Sentralisering.

    d) Høyt nivå av
    standardisering.
    a, lite definerte roller
  8. Hvilken av
    påstandene under om produktdivisjonsstruktur er riktig?

    a) Har
    operasjonelle komplette divisjoner med støttefunksjoner.

    b) Har en stab
    knyttet til hovedkontoret som overvåker divisjonene.

    c) Har
    sentraliserte støttefunksjoner som matcher divisjonene.

    d) Har en
    enhetlig produksjonsenhet for alle produksjonslinjer.
    c, har sentraliserte støttefunksjoner som matcher divisjonene
  9. Hvilken av følgende
    motivasjonsteorier er opptatt av hvordan enkeltindivider velger handlinger og
    innsatsnivå?

    a)
    Rettferdighetsteori.

    b) Forventningsteori.

    c) Behovsteori.

    d) Samsvarsteori.
    b, forventningsteori
  10. De ulike modellene
    for jobbdesign fokuserer i varierende grad på å øke den indre motivasjon, med
    unntak av en modell som ikke bryr seg overhode om indre motivasjon. Hvilken?

    a) Scientific management.

    b) Jobbutvidelse.

    c) Sosial informasjonsprosessering.

    d) Jobbklassifisering
    a, Scientific Management
  11. En
    bedrift har variable kostnader gitt av VC = 700Q der Q er
    mengden som produseres. De faste kostnadene er på 2 500 000.
    Bedriften produserer 10 000 enheter pr periode. Hva er bedriftens totale
    kostnader?

    a)
    2 500 000

    b)
    7 000 000

    c)
    9 500 000

    d)
    12 000 000
    c, 9 500 000
  12. Hva
    blir marginalkostnaden til bedriften i den forrige oppgaven?

    a) 700

    b) 700Q

    c)
    2 500 000

    d)
    7 000 000
    a, 700
  13. Etterspørselen
    etter produktet til et monopol kan uttrykkes som
    Q = 1 000 – P der Q er etterspurt mengde og P er
    prisen pr enhet. Dersom bedriften produserer 250 enheter, hva er da
    marginalinntekten?

    a) 0

    b) 250

    c) 500

    d) 750
    c, 500
  14. Anta at
    etterspørselselastisiteten defineres slik at den blir et ikke-negativt tall for
    normal etterspørsel. Hva blir etterspørselselastisiteten i oppgaven over?

    a) 0

    b) 1

    c) 2

    d) 3
    d, 3
  15. I et marked selger veldig mange bedrifter et produkt som er
    homogent slik at kjøperne ikke bryr seg om hvilken bedrift som har produserte
    det. Alle bedriftene har marginalkostnader som øker med økende produksjon.
    Dersom vi summerer alle mengdene for hver marginalkostnad, får vi industriens
    marginalkostnadskurve. Den er gitt som følger: MC = 100 + 0,001Q.
    Q er total mengde produsert i industrien. Etterspørselen i markedet kan
    uttrykkes som Q = 100 000 – 0,1P der Q er total
    etterspurt mengde og P er markedsprisen. Hva blir omsatt mengde i markedet?

    a) Ca.
    10 000

    b) Ca.
    50 000

    c) Ca.
    100 000

    d) Ca.
    1 000 000
    c, Ca. 100 000
  16. Et monopol har totalkostnader gitt av
    TC = 4000Q + 15 000 000 der Q er produsert
    mengde. Etterspørselen er gitt ved
    P = 10 000 – Q/2, der P er prisen og Q er mengden. Hva
    blir profitten ved optimal tilpasning?

    a) 0

    b) 3 000 000

    c) 6 000 000

    d) 12 000 000
    b, 3 000 000
  17. Anta at
    etterspørselselastisiteten defineres slik at den blir et ikke-negativt tall for
    normal etterspørsel. Konkurransemyndighetene estimerer at
    etterspørselselastisiteten i et monopolmarked er 1,25 samtidig som prisen er
    1 000 pr enhet. Hva blir da et naturlig anslag på monopolets
    marginalkostnader?

    a) 200

    b) 400

    c) 600

    d) 800
    a, 200
  18. I et duopolmarked tilpasser bedriftene seg i tråd med den
    såkalte Cournot-modellen. Etter en oppgradering av produksjonsanlegget
    reduseres marginalkostnadene til den ene av bedriftene. Hvilken effekt vil
    kostnadsreduksjonen til den ene bedriften ha på likevekten?

    a) Det
    blir ingen endring i produserte mengder.

    b) Begge
    bedriftene vil produsere mer.

    c) Begge
    bedriftene vil produsere mindre.

    d) Bedriften som har
    fått lavere marginalkostnader vil produsere mer, mens den andre vil produsere
    mindre.
    d, Bedriften som har fått lavere marginalkostnader vil produsere mer, mens den andre vil produsere mindre.
  19. Eneste eiendel i balansen til en bedrift er en andel i et
    aksjefond. Andelen var verdt 10 millioner ved inngangen av regnskapsåret. Ved
    utgangen av regnskapsåret var den verdt 11,2 millioner. Gjennom hele året hadde
    bedriften en langsiktig gjeld på 5 millioner. Ved inngangen av regnskapsåret
    var det også den eneste gjeldsposten i balansen. Ved slutten av året er rentene
    på gjelden for året ført som kortsiktig gjeld på 400 000. (Rentene har
    altså påløpt i løpet av året, men er ikke blitt betalt.) Utenom skatt hadde
    bedriften ingen andre inntekts- eller kostnadsposter enn de som er knyttet til
    gjelden og til andelen i aksjefondet. Anta at selskapet må føre avkastningen
    til andelen i aksjefondet som inntekt i regnskapet og at selskapsskattesatsen
    er 25 %. Hva blir totalkapitalrentabiliteten, altså avkastningen på
    totalkapital, etter skatt når balanseverdiene ved inngangen av regnskapsåret
    brukes som referanse?

    a) 6 %

    b) 8 %

    c) 10 %

    d) 12 %
    c, 10 %
  20. Hva blir avkastningen til egenkapitalen,
    egenkapitalrentabiliteten, etter skatt for bedriften i oppgaven over når
    balanseverdiene ved inngangen av året brukes som referanse?

    a) 6 %

    b) 12 %

    c) 18 %

    d) 24 %
    b, 12 %
  21. Hva er nåverdien av å få 2 000 000 om to år når
    avkastningskravet er 10 % pr år?

    a) 1 366 027

    b) 1 502 630

    c) 1 652 893

    d) 1 818 181
    c, 1 652 893
  22. Et prosjekt innebærer en investering på 15 000 000
    nå. Forventet kontantstrøm om ett år er 8 000 000 og forventet
    kontantstrøm om to år er 10 000 000. Dersom risikojustert
    avkastningskrav er 12 %, hva blir nettonåverdien til prosjektet?

    a) 114 796

    b) 306 122

    c) 537 190

    d) 702 479
    a, 114 796
  23. En bedrift er i gang med å vurdere et investeringsprosjekt.
    De er svært usikre på hvor godt produktet de vil lage kommer til å selge.
    Dersom det viser seg å bli lav etterspørsel, vil de avslutte prosjektet. Som en
    del av arbeidet, vil de estimere nåverdi av forventet kontantstrøm de første to
    årene etter prosjektet eventuelt settes i gang. De regner med at det er
    40 % sannsynlighet for lav etterspørsel første år. Da er forventet
    kontantstrøm null og prosjektet avsluttes. Dersom etterspørselen viser seg å
    være høy første år, noe de altså regner med har sannsynlighet 60 %, er
    forventet kontantstrøm på slutten av året 5 millioner. Og da regner de med at
    det er like stor sannsynlighet for høy og lav etterspørsel andre år. Ved lav
    etterspørsel er igjen forventet kontantstrøm null. Ved høy etterspørsel er den
    10 millioner ved slutten av andre år. Avkastningskravet er 10 %. Hva blir
    forventet nåverdi av kontantstrømmen?

    a) 12 809 917

    b) 8 677 686

    c) 6 859 504

    d) 5 206 612
    d, 5 206 612
  24. To verdipapirer har samme risiko målt ved standardavviket
    til avkastningene. De er ikke perfekt korrelerte, slik at ved å kombinere de to
    verdipapirene i en portefølje får vi effekten som kalles diversifisering. Hva
    kan vi da si om risikoen til en portefølje som består kun av de to
    verdipapirene?

    a) Standardavviket til porteføljen blir null.

    b) Standardavviket til porteføljen blir mellom null og
    standardavviket til verdipapirene.

    c) Standardavviket til porteføljen blir mellom 1 og 2 ganger
    standardavviket til verdipapirene.

    d) Standardavviket til porteføljen blir akkurat lik summen
    av standardavvikene til de to verdipapirene i den.
    b, Standardavviket til porteføljen blir mellom null og standardavviket til verdipapirene.
  25. Anta at kapitalverdimodellen, CAPM, gir en god beskrivelse
    av virkeligheten. Hva er da den mest korrekte alternativkostnaden til kapital
    investert i et risikofylt prosjekt?

    a) Forventet avkastning til verdipapirer med tilsvarende
    markedsrisiko (også kalt ikke-diversifiserbar risiko) som investeringen.

    b) Forventet avkastning til verdipapirer med samme
    standardavvik som investeringen.

    c) Forventet avkastning til verdipapirer med samme unike
    risiko (også kalt diversifiserbar risiko) som investeringen.

    d) Forventet avkastning til statsobligasjoner utstedt i
    samme valuta som kontantstrømmene til investeringen er i.
    a, Forventet avkastning til verdipapirer med tilsvarende markedsrisiko (også kalt ikke-diversifiserbar risiko) som investeringen.
  26. Kapitalverdimodellen, eller Capital Asset Pricing Model
    (CAPM), gir en sammen­heng mellom størrelsen kalt beta, forventet avkastning på
    en investering, risikofri avkastning og forventet avkastning i markedet. Anta
    at beta for en aksje er 2,5. Forventet markedsavkastning er 8 % og
    risikofri rente er 3 %. Hva blir da forventet avkastning for aksjen i
    følge CAPM?

    a) 3,0 %

    b) 8,0 %

    c) 15,5 %

    d) 23,0 %
    c, 15,5 %
  27. Et selskap har gjeldsandel på 50 %. Selskapets aksjer
    har beta på 1,5. Selskapets gjeld har beta på 0,5. Hva blir beta for selskapets
    aktiva?

    a) 0,5

    b) 1,0

    c) 1,25

    d) 1,5
    b, 1,0
  28. Renten på gjelden til et selskap er 4 %.
    Selskapsskattesatsen er 25 %, og selskapet betaler selskapsskatt alle år.
    Hva blir gjeldsrenten etter skatt?

    a) 1 %

    b) 2 %

    c) 3 %

    d) 4 %
    c, 3 %
  29. Markedsverdien av egenkapitalen til et selskap er 2
    milliarder og selskapet har gjeld på 1 milliard. Forventet avkastning på
    selskapets aksjer er 10 % og avkastningen på gjelden er 5 %.
    Selskapsskattesatsen er 28 %. Hva blir WACC, det vil si totalkapitalens
    forventede avkastning etter skatt?

    a) 7,9 %

    b) 8,3 %

    c) 9,5 %

    d) 10,0 %
    a, 7,9 %
  30. Hvilket utsagn om beregning av kontantstrøm ved bruk av
    WACC, totalkapitalens avkastningskrav etter skatt, som diskonteringsrente er
    mest korrekt?

    a) Kontantstrømmen skal da tilsvare regnskapsført overskudd
    etter skatt.

    b) Kontantstrømmen skal da tilsvare regnskapsført overskudd
    etter skatt pluss betalte renter.

    c) Kontantstrømmen skal da tilsvare regnskapsført overskudd
    før skatt pluss betalte renter.

    d) Kontantstrømmen skal da reflektere at skatt er beregnet
    som om prosjektet er egenkapitalfinansiert.
    • d, Kontantstrømmen skal da reflektere at skatt er
    • beregnet som om prosjektet er egenkapitalfinansiert.
  31. Som kjent kan finansiering være en betydelig utfordring for
    mange bedrifter. Hvilken av følgende påstander er korrekt om finansiering av
    kunnskapsbedrifter med vekstpotensial?

    a) I tidlig fase vil bankene normalt være den mest sentrale
    kilden til finanskapital.

    b) Forretningsbankene engasjerer seg ofte finansielt i
    tidlig fase og går ofte inn med eierkapital, mens sparebankene kommer mer på
    banen i senere faser av livsløpet.

    c) Bankenes krav til sikkerhet gjør at de i liten grad vil
    eksponere seg finansielt i tidlig fase.

    d) Alle bedrifter som ønsker vekst bør ha venturekapitalfond
    som hovedeiere.
    c, bankenes krav til sikkerhet gjør at de i liten grad vil eksponere seg finansielt…
  32. Hvilken av følgende påstander er korrekt om kunnskapsbaserte
    bedrifter som har vekstambisjoner?

    a) Bedrifter som lykkes godt kommersielt har nesten alltid
    en ide som kan beskyttes med patenter eller andre formelle
    beskyttelsesmekanismer.

    b) Det beste er å være alene som entreprenør i oppstarten,
    da har man kontroll på alt og kan rekruttere de menneskene man trenger.

    c) En oppstart som gjøres av et tverrfaglig team lykkes som
    regel best kommersielt.

    d) En teknologibedrift som skal vokse må som hovedregel ha
    med seg et venturekapitalfond på eiersiden.
    c, en oppstart som gjøres av et tverrfaglig team lykkes som regel best kommersielt
  33. Det finnes ulike typer aktører som kan bidra med kapital i en
    oppstartsfase. Hvilken av følgende påstander er korrekt om såkalte ”business
    angels”

    a) Er som hovedregel passive eiere som kun tilfører
    finansiell kapital.

    b) Er aktive eiere som kan tilføre bedriften ”knappe
    ressurser” i form finanskapital, erfaring og nettverk.

    c) Vil som hovedregel eie majoriteten av aksjene i bedriften
    slik at det har mulighet til bruke sin kompetanse og erfaring for utvikle
    bedriften videre og derved øke sannsynligheten for at bedriften lykkes
    kommersielt.

    d) Er private konsulenter som mottar offentlig støtte for å
    bistå bedrifter i tidlig fase.
    b, er aktive eiere som kan tilføre bedriften ”knappe ressurser”…
  34. Hva er normalt sett rekkefølgen når disse aktørene
    investerer i potensielle vekstbedrifter?

    a) Entreprenør, venturekapitalfond, familie og venner,
    Business Angels.

    b) Entreprenør, familie og venner, Business Angels,
    venturekapitalfond

    c) Venturekapitalfond, Business Angels, entreprenør, familie
    og venner

    d) Entreprenør, Business Angels, familie og venner,
    venturekapitalfond
    b, Entreprenør; familie og venner; Business Angels, venturekapitalfond
  35. Det finnes ulike typer ”investment risks”. Hvilke
    ”investment risks” omtales ofte i forbindelse med investeringer i potensielle
    vekstbedrifter?

    a) Konkurranserisiko, økonomisk risiko og ikke minst
    konkursrisiko

    b) Teknologisk risiko, markedsrisiko og agentrisiko

    c) Teknologirisiko, konkursrisiko, og markedsrisiko

    d) Konkurrentrisiko, markedsrisiko og kapitalrisiko
    b, Teknologisk risiko, markedsrisiko og agentrisiko
  36. Et nyttig verktøy i forhold til å kontrollere
    innovasjonsaktiviteten er en stage-gate modell. Hvilken av påstandene under er ikke
    riktig?

    a) Innovative
    selskaper kan gi ansatte tid til å jobbe på egne prosjektideer.

    b) Den første
    evalueringen av en prosjektide krever en liste over tekniske, finansielle og
    menneskelige behovet, detaljert utviklingsbudsjett og tidsplan.

    c) Prosjektideer
    som evalueres for andre gang i modellen kan enten avvises, revideres, selges,
    eller sendes videre til tredje utviklingsfase.

    d) Hovedformålet
    med denne modellen er å fokusere begrensede tekniske, finansielle og menneskelige
    ressurser til et fåtall utviklingsprosjekter for å øke sannsynligheten for at
    de skal bli vellykket.
    b, Den første evalueringen av en prosjektide krever en liste...
  37. Hvilken av følgende begreper er ikke en del av
    horisontal differensiering?

    a)
    Sentralisering.

    b)
    Arbeidsdeling.

    c)
    Spesialisering.

    d) Økt
    produktivitet.
    a, Sentralisering
  38. Hvilken av følgende påstander beskriver ikke en
    potensiell ulempe med byråkratisk struktur?

    a) Liten
    kontroll med veksten i hierarkiet.

    b) Liten
    respons i forhold til kunder og interessenter.

    c) Regler og
    prosedyrer viktigere enn det overordnete målet.

    d) Utydelig
    rolle- og ansvarsfordeling.
    d, Utydelig rolle- og ansvarsfordeling
  39. Når har personligheten til den enkelte størst betydning for
    kvaliteten på jobbprestasjonen?

    a) Når det
    situasjonelle presset er sterkt.

    b) Når nærmeste
    leder er utadvendt.

    c) Når
    arbeidstakeren er utadvendt.

    d) Når det
    situasjonelle presset er svakt.
    d, Når det situasjonelle presset er svakt
  40. Hvilken av de følgende modellene for jobbdesign har som
    hovedmål å maksimere jobbprestasjonen gjennom jobbforenkling og -
    spesialisering?

    a) Scientific management.

    b)
    Jobbutvidelse.

    c) Jobberikelse.

    d) Jobbklassifisering
    a, Scientific Management
  41. Endringen
    i totalkostnader pr enhets endring i produsert mengde kalles for:

    a)
    Gjennomsnittskostnader.

    b)
    Faste kostnader.

    c)
    Variable enhetskostnader.

    d) Marginalkostnader
    d, Marginalkostnader.
  42. En
    bedrift oppfatter prisen som gitt, det vil si som uavhengig av hvor mye den
    selv produserer. Hva kan vi da si om hvordan bedriftens oppfatter sin
    marginalinntekt?

    a) Marginalinntekten
    er lik markedsprisen på produktet.

    b)
    Marginalinntekten er lavere enn markedsprisen på produktet.

    c)
    Marginalinntekten er høyere enn markedsprisen på produktet.

    d)
    Marginalinntekten er lik forskjellen mellom endringen i inntekter og endringen
    i kostnader for en enhets økning i pris.
    a, Marginalinntekten er lik markedsprisen på produktet
  43. Etterspørselen
    i et marked kan uttrykkes som Q = 100 – 2P, der Q er mengden og
    P er prisen. Hva blir marginalinntekten?

    a) 100– 2P

    b) 100
    – 4P

    c) 50 –Q

    d)
    50 – 2Q
    c, 50 – Q
  44. Hva er
    den mest korrekte definisjonen på begrepet etterspørselselastisitet?

    a) Den
    deriverte av totalinntekten.

    b)
    Forholdet mellom endring i produsert mengde og endring i pris når prisen endres
    med en enhet.

    c)
    Prosentvis endring i mengde i forhold til prosentvis endring i pris når pris
    endres med en liten enhet.

    d)
    Prosentvis endring i mengde minus prosentvis endring i pris når pris endres med
    en liten enhet.
    c, Prosentvis endring i mengde i forhold til prosentvis endring i pris når pris endres med en liten enhet.
  45. En bedrift i et frikonkurransemarked har marginalkostnadene
    MC = 100 + 0,1Q der Q er produsert mengde pr periode.
    Dersom prisen i markedet er 1 100, hvor mye vil bedriften produsere?

    a) 2 500

    b) 5 000

    c) 7 500

    d) 10 000
    d, 10 000
  46. Et monopol har marginalkostnader
    (også kalt grensekostnader) på 1 000. Etterspørselen er gitt ved P = 10 000 –
    Q, der P er prisen og Q er mengden. Hva blir total mengde tilbudt av monopolet?

    a) 10000
    b) 9000

    c) 4500

    d) 2 500
    c, 4 500
  47. .
  48. .
  49. I balansen til et selskap er omløpsmidlene på totalt 900
    millioner rapportert som følger: Likvider: 100, Varelager: 500, Fordringer:
    300. Gjelden på totalt 2 milliarder er fordelt som følger: Langsiktig gjeld: 1
    500, Kortsiktig gjeld: 500. Hva er likviditetsgrad 2 (Acid Test Ratio) for
    selskapet?

    a) 0,25

    b) 0,45

    c) 0,80

    d) 1,40
    c, 0,80
  50. Oppgave 20:

    Selskapet i oppgaven over har verdi av totale aktiva på 4
    milliarder. Hva er da sel­skapets gjeldsandel?

    a) 0,2

    b) 0,5

    c) 1,0

    d) 2,0
    b, 0,5
  51. Hva er nåverdien av å få 1 000 000 om fire år når
    diskonteringsrenten er 10 % pr år?

    a) 620 921

    b) 683 013

    c) 751 413

    d) 909 091
    b, 683 013
  52. Et prosjekt innebærer en investering på 500 000 nå.
    Etter ett år gir det en forventet netto kontantstrøm på 400 000. Etter to
    år gir det enten en negativ netto kontantstrøm på 200 000 eller en positiv
    netto kontantstrøm på 600 000. Sannsynligheten for å få den negative
    kontantstrømmen det andre året er 40 %. Avkastningskravet er 10 %. Hva blir
    nettonåverdien til prosjektet?

    a) Ca
    500 000.

    b) Ca 118000.

    c) Ca 95000.

    d) Ca –37000.
    c, Ca 95 000
  53. Et prosjekt som innebærer en investering, det vil si en
    negativ kontantstrøm, først og så bare positive kontantstrømmer alle perioder i
    resten av prosjektets levetid, har en internrente på 10 %. Hva kan vi da si om
    beregnet nettonåverdi, NNV, for prosjektet?

    a) Med diskonteringsrente på 10 % er nettonåverdien null, og
    nettonåverdien er større enn null for lavere diskonteringsrenter.

    b) Med diskonteringsrente på 10 % er nettonåverdien null, og
    nettonåverdien er større enn null for høyere diskonteringsrenter.

    c) Med diskonteringsrente på 10 % er nettonåverdien lik
    investeringsbeløpet, og nettonåverdien øker med 
    lavere diskonteringsrenter.

    d) Med diskonteringsrente på 10 % er nettonåverdien lik
    investeringsbeløpet, og nettonåverdien synker med  lavere diskonteringsrenter.
    a, Med diskonteringsrente på 10 % er nettonåverdien null, og nettonåverdien er større enn null for lavere diskonteringsrenter.
  54. Hvilket utsagn om diversifisering er mest korrekt for
    vanlige verdipapirporteføljer?

    a) Diversifiseringseffekten gjør at porteføljens beta blir
    lavere slik at forventet avkastning også blir lavere.

    b) Diversifiseringseffekten gjør at porteføljens beta blir
    høyere slik at forventet avkastning også blir høyere.

    c) Diversifiseringseffekten eliminerer systematisk risiko slik
    at risikoen blir lavere i forhold til forventet avkastning enn den ellers ville
    vært!

    d) Diversifiseringseffekten reduserer unik risiko, men ikke
    beta, slik at risikoen blir lavere i forhold til forventet avkastning enn den
    ellers ville vært.
    d, Diversifiseringseffekten reduserer unik risiko, men ikke beta, slik at risikoen blir lavere i forhold til forventet avkastning enn den ellers ville vært.
  55. Avkastningen til to aksjer har samme standardavvik.
    Avkastningen til den ene varierer så å si uavhengig av markedet, mens
    avkastningen til den andre har en klar tendens til å variere i takt med
    markedet. Hva kan vi si, basert på kapitalverdimodellen, eller Capital Asset
    Pricing Model (CAPM), om risikopremien til de to aksjene?

    a) Siden risikoen er den samme, blir både beta og
    risikopremien den samme for de to aksjene.

    b) Aksjen med avkastning som tenderer til å variere i takt
    med markedet vil ha høyere beta enn den andre og derfor også en høyere
    risikopremie.

    c) Aksjen med avkastning som varierer nesten uavhengig av
    markedet vil ha høyere beta enn den andre og derfor også en høyere
    risikopremie.

    d) Risikopremien til en portefølje av de to aksjene vil være
    høyere enn risikopremien til den av aksjene som har høyest risikopremie.
    b, Aksjen med avkastning som tenderer til å variere i takt med markedet vil ha høyere beta enn den andre og derfor også en høyere risikopremie.
  56. Kapitalverdimodellen, eller Capital Asset Pricing Model
    (CAPM), gir en sammen­heng mellom størrelsen kalt beta, forventet avkastning på
    en investering, risikofri avkastning og forventet avkastning i markedet. Anta
    at beta for en aksje er 2. Forventet markedsavkastning er 9 % og risikofri
    rente er 5 %. Hva blir da forventet avkastning for aksjen i følge CAPM?

    a) 4 %

    b) 8 %

    c) 13 %

    d) 22 %
    c, 13 %
  57. Anta at et selskap har gjelden D og kommer til å ha den for
    all framtid. Anta også at selskapet betaler renten r på denne gjelden for all
    framtid og at selskapsskattesatsen vil være T for all framtid. Gitt at verdien
    av skattefordelen av gjeld skal diskonteres med samme rente som gjeldsrenten,
    det vil si r, hva blir nåverdien av skattefordelen av gjeld?

    a) D·T

    b) D(1– T)

    c)
    D·r·T/(1+r)

    d) D·r(1 – T)/(1+r)
    a, D·T
  58. Aksjen til et selskap har en forventet avkastning på 10 %.
    Avkastningen på selskapets gjeld er 4 %. Skattesatsen er 25 %. Gjelden til
    selskapet tilsvarer halvparten av verdien til aktiva. Hva blir selskapets WACC?

    a) 4,0 %

    b) 6,5 %

    c) 7,0 %

    d) 13,0 %
    b, 6,5 %
  59. Du har følgende opplysninger om kontantstrømmene knyttet til
    et prosjekt for et gitt år: Positiv kontantstrøm fra drift er
    2 500 000, rentekostnadene er 400 000, avdrag på lån som skal
    betales er på 200 000 og selskapsskattesatsen er 25 %. Hvilken
    kontantstrøm skal gå inn i en nettonåverdiberegning der WACC brukes som
    avkastningskrav?

    a) 1 875 000

    b) 1 625 000

    c) 1 125 000

    d) 937 500
    a, 1 875 000
  60. Et selskap med gjeldsandel på 80 % har forventet
    avkastning på aktiva på 12 % og for­ventet avkastning på gjeld på
    6 %. Hva blir forventet avkastning på egenkapital?

    a) 6 %

    b) 12 %

    c) 24 %

    d) 36 %
    d, 36 %
  61. Hvilken av følgende
    påstander om finansiering av teknologibedrifter med vekstpotensial er korrekt?

    a) Bankenes krav til
    sikkerhet gjør at de i beskjeden grad vil eksponere seg finansielt i tidlig
    fase.

    b) I tidlig fase vil
    bankene som regel være den mest sentrale kilden til finanskapital.

    c) Forretningsbankene
    engasjerer seg ofte finansielt i tidlig fase, mens sparebankene kommer mer på
    banen i senere faser av livsløpet.

    d) Venturekapital
    fond er den mest vanlige typen investor i nye vekstbedrifter.
    • a, bankenes krav til sikkerhet gjør at de i
    • beskjeden grad…
  62. Hvilken av følgende
    påstander om teknologibaserte bedrifter som ønsker å vokse er korrekt?

    a) Alle
    teknologibedrifter som lykkes godt kommersielt har en unik ide som kan
    beskyttes med patenter eller andre formelle beskyttelsesmekanismer.

    b) Det beste er å
    være alene som entreprenør i oppstartsfasen, da har man kontroll på alt og kan
    rekruttere de menneskene man trenger.

    c) En
    teknologibedrift som skal lykkes kommersielt bør som hovedregel ha med en
    ”business angel” som investor.

    d) En oppstart som
    gjøres av et tverrfaglig team lykkes som regel best kommersielt
    d, en oppstart som gjøres av et tverrfaglig team lykkes som regel best kommersielt
  63. Hvilken av følgende
    påstander om venturekapitalfond er korrekt?

    a) Dette er
    offentlige fond som skal støtte opp om etablering av nye bedrifter med stort
    vekstpotensial.

    b) Dette er
    privatpersoner som går sammen og investerer direkte i nye teknologibedrifter.

    c) Venturekapitalfond
    investerer normalt sett i mange bransjer og et stort antall bedrifter for å
    diversifisere risikoen til fondet.

    d) Utviklingen i
    Europa og USA går mot venturekapitalfond som er stadig mer spesialiserte i
    forhold til bransje og fase.
    d, Utviklingen i Europa og USA går mot venturekapitalfond som er stadig mer spesialiserte…
  64. Hva er rekkefølgen på
    når disse aktørene normalt investerer?

    a) Business Angels,
    entreprenør, såkornfond, venturekapitalfond.

    b) Entreprenør,
    Business Angels, såkornfond, venturekapitalfond

    c) Entreprenør,
    Business Angels, venturekapitalfond, såkornfond

    d) Entreprenør,
    såkornfond, venturekapital fond, Business Angels
    • b, Entreprenør, Business Angels, såkornfond,
    • venturekapitalfond
  65. Hvilken av følgende
    påstander om såkalte ”business angels” er korrekt?

    a) Er som hovedregel
    passive eiere som kun tilfører finansiell kapital.

    b) Vil som regel eie
    majoriteten av aksjene i bedriften slik at det har mulighet til bruke sin
    kompetanse og erfaring for utvikle bedriften videre og derved øke
    sannsynligheten for at bedriften lykkes kommersielt.

    c) Mottar ofte
    offentlig støtte for å bistå bedrifter i tidlig fase.

    d) Er aktive eiere
    som kan tilføre bedriften ”knappe ressurser” i form av finanskapital, erfaring
    og nettverk.
    • d, er aktive eiere som kan tilføre bedriften
    • ”knappe ressurser”…
  66. Det finnes fire ulike
    læringssystemer for innovasjon som alle baserer seg en eller flere former for
    læring. Tre av læringssystemene baserer seg på forventningslæring, enten alene
    eller i kombinasjon. Hvilket læringssystem baserer seg utelukkende på
    erfaringslæring?

    a) Fremkommende
    strategier

    b) Kompetansebygging

    c) Forbedring

    d) Verdiskaping
    a, fremkommende strategier
  67. En bedrift opplever
    at de ikke utnytter mange nye forretningsmuligheter som dukker opp som en følge
    av at ansatte ikke tar risiko og ansvar. Hvilken av de fundamentale
    organisasjonsdesignsutfordringene er det denne bedriften står ovenfor?

    a) Etablere
    riktig inndeling av vertikal og horisontal differensiering.

    b) Balansere
    differensiering og integrering.

    c) Balansere
    sentralisering og desentralisering

    d) Koordinere den
    formelle og den uformelle organisasjonen.
    c, balansere sentralisering og desentralisering
  68. Hvilken av følgende
    problemer vil en organisasjon som har en funksjonell organisasjonsstruktur ikke
    oppleve når de vokser kraftig?

    a)
    Kommunikasjonsproblemer

    b) Læringsproblemer

    c) Lokaliseringsproblemer

    d) Kundeproblemer
    b, Læringsproblemer
  69. Noen bilverksteder
    lover å kunne gjennomføre et oljeskift på minst 30 minutter. Disse selskapene
    har en person til å kjøre bilen på heisen, en person til å tømme den gamle
    oljen, en person til å fylle på ny olje, og noen ganger en fjerde person til å
    sjekke at jobbene til de andre er gjennomført på en tilfredsstillende måte. Hva
    kalles denne metode for design av en arbeidsprosess?

    a) Tids- og
    bevegelsesstudier

    b) Forenkling
    og spesialisering

    c) Jobberikelse

    d) Jobbutvidelse
    b, forenkling og spesialisering
  70. For personer i
    lederstillinger er det en viktig kunnskap vedkommende bør ha om personlighet:

    a) En
    arbeidstaker som klager på alt mulig har et personlighetsproblem.

    b) Personlighet
    har ingen innflytelse på hvordan arbeidstaker presterer i jobben sin.

    c) En leder må
    ta hensyn til individuelle forskjeller i personlighet.

    d) Arbeidstakeren
    må gi sitt samtykke før en kan gjøre tiltak for å forandre personligheten hans
    eller hennes.
    • c, en leder må ta hensyn til individuelle
    • forskjeller i personlighet
  71. Etterspørselen
    etter et produkt som omsettes i et frikonkurransemarked er uelastisk. Det er et
    normalt produkt og kostnadene for produktet utgjør en liten del av kjøpernes
    inntekt. Hva kan vi si om sammenhengen mellom pris og mengde for produktet?

    a) For
    en liten økning i pris vil prosentvis økning i mengde være større enn
    prosentvis økning i pris.

    b) For
    en liten økning i pris vil prosentvis reduksjon i mengde være større enn prosentvis
    økning i pris.

    c) For
    en liten økning i pris vil prosentvis økning i mengde være mindre enn prosent­vis
    økning i pris.

    d) For
    en liten økning i pris vil prosentvis reduksjon i mengde være mindre enn prosentvis
    økning i pris.
    • d, For en liten økning i pris vil prosentvis
    • reduksjon i mengde være mindre enn prosentvis økning i pris.
  72. Hva er
    den mest korrekte definisjonen på begrepet marginalkostnad?

    a) Marginalkostnaden
    er lik variabel enhetskostnad.

    b)
    Marginalkostnaden er lik totale gjennomsnittskostnader.

    c)
    Marginalkostnaden er lik endringen i kostnader for en enhets økning i mengde.

    d)
    Marginalkostnaden er lik minimale gjennomsnittskostnader.
    c, Marginalkostnaden er lik endringen i kostnader for en enhets økning i mengde.
  73. Hva kan
    vi si om etterspørselen dersom marginalinntekten er positiv?

    a) Etterspørselen
    er uelastisk.

    b)
    Etterspørselen er elastisk.

    c) Den
    deriverte av etterspørselen med hensyn på pris må være positiv.

    d) Den
    deriverte av etterspørselen med hensyn på pris må være mindre enn minus én.
    b, Etterspørselen er elastisk.
  74. .
  75. Anta at
    etterspørselen kan uttrykkes som . Hva blir konsumentover­skuddet dersom prisen
    er 50?

    a) 1
    250

    b) 2
    500

    c) 3
    750

    d) 5
    000
    a, 1 250
  76. Etterspørselen i et
    frikonkurransemarked kan skrives som , der  er
    mengden og  er
    prisen. Omsatt mengde i markedet er 30. Hva er da margi­nal­kost­naden i
    industrien?

    a) 100

    b) 70

    c) 30

    d) 1
    b, 70
  77. I et duopolmarked er
    etterspørselen gitt ved Q = 1 000 – P, der P er prisen
    og Q er total mengde i markedet. Anta at de to bedriftene har konstante
    marginalkostnader på 100 og opptrer i tråd med Cournot-modellen. Hva blir mengden til de to
    bedriftene  i likevekt?

    a) Hver
    bedrift produserer 400 enheter.

    b) Hver
    bedrift produserer 300 enheter.

    c) Hver
    bedrift produserer 200 enheter.

    d) Hver
    bedrift produserer 100 enheter.
    b, Hver bedrift produserer 300 enheter.
  78. Et monopol vurderer å
    gjøre en investering i nytt produksjonsutstyr som vil gi lavere
    marginalkostnader. Hva kan vi si om lønnsomheten for slike investeringer for
    monopolet i forhold til lønnsomheten for samfunnet?

    a) Samfunnsøkonomisk
    overskudd vil være uforandret, men det kan likevel være lønnsomt for monopolet,
    fordi profitten til monopolet vil øke.

    b) Økningen i
    samfunnsøkonomisk overskudd vil være mindre enn økningen i profitt for
    monopolet slik at lønnsomheten blir større for monopolet enn for samfunnet.

    c) Økningen i
    samfunnsøkonomisk overskudd vil være den samme som økningen i profitt for
    monopolet slik at lønnsomheten blir den samme for monopolet som for samfunnet.

    d) Økningen i
    samfunnsøkonomisk overskudd vil være større enn økningen i profitt for
    monopolet slik at lønnsomheten blir lavere for monopolet enn for samfunnet.
    d, Økningen i samfunnsøkonomisk overskudd vil være større enn økningen i profitt…
  79. I balansen til et
    selskap er omløpsmidlene på totalt 800 millioner rapportert som følger:
    Likvider: 100, Varelager: 500, Fordringer: 200. Gjelden på totalt 2 milliarder
    er fordelt som følger: Langsiktig gjeld: 1 400, Kortsiktig gjeld: 600. Hva er likviditetsgrad
    2 (Acid Test Ratio) for selskapet?

    a) 0,25

    b) 0,40
    c) 0,50

    d) 1,33
    c, 0,50
  80. Selskapet i oppgaven
    over har verdi av totale aktiva på 6 milliarder. Hva er da sel­skapets
    gjeldsgrad?

    a) 0,33

    b) 0,5

    c) 1,33

    d) 2,0
    b, 0,5
  81. Hva er nåverdien av å
    få 1 000 000 om to år når diskonteringsrenten er 10 % pr år?

    a) 826 446

    b) 833 333

    c) 909 091

    d) 952 381
    a, 826 446
  82. En investering på
    900 000 gir 60 % sannsynlighet for en kontantstrøm på 500 000 og
    40 % sannsynlighet for 250 000 om ett år. Etter to år er det
    80 % sannsynlighet for kontantstrøm på 800 000 og 20 %
    sannsynlighet for 400 000. Avkastningskravet er 7 %. Hva blir
    nettonåverdien av investeringen?

    a) Ca. –100 000

    b) Ca. 0

    c) Ca. 100 000

    d) Ca. 200 000
    c, Ca. 100 000
  83. En risikoavers
    investor har kun tre risikofylte investeringsmuligheter, A, B og C, og kan bare
    investere i én av dem. Men han kan kombinere investeringen i én av dem med et
    risikofritt innskudd eller lån med rente på 3 %. (Investoren har ingen andre
    investeringer.) A har forventet avkastning på 10 % og standardavvik på 25 %.
    B har forventet avkastning på 12 % og standardavvik på 15 %. C har
    forventet avkastning på 13 % og standardavvik på 20 %. Hva kan vi si
    om hvilken investering investoren vil foretrekke?

    a) Investoren vil
    velge investering B kombinert med risikofritt innskudd eller lån.

    b) Investoren vil
    velge investering C kombinert med risikofritt innskudd eller lån.

    c) Investoren vil
    ikke velge investering A. Valget mellom B og C vil være avhengig av graden av
    risikoaversjon.

    d) Vi kan ikke sin
    noe om investorens valg uten å kjenne graden av risikoaversjon.
    • a, Investoren vil velge investering B kombinert
    • med risikofritt innskudd eller lån.
  84. Kapitalverdimodellen,
    eller Capital Asset Pricing Model (CAPM), tilsier at verdi­pa­pirer vil ligge
    på den såkalte kapitalmarkedslinjen. Linjen gir en sammenheng mellom for­ventet
    avkastning for et verdipapir, r, risikofri rente, rf, forventet
    avkastning i markedet, rm, og verdipapirets beta, ß. Hva er et
    korrekt uttrykk for kapital­markeds­linjen?

    a) r =(1–ß)rf – ßrm

    b) r =(1+ß)rf + ßrm

    c) r =(1+ß)rf – ßrm

    d) r =(1–ß)rf + ßrm
    d, r = (1–ß)rf + ßrm
  85. To ulike porteføljer
    har samme beta, men er ikke perfekt diversifiserte. Hva kan vi si om risikoen
    til de to porteføljene?

    a) De to porteføljene
    har samme markedsrisiko, men kan ha ulik diversifiserbar risiko.

    b) De to porteføljene
    har samme markedsrisiko, men kan ha ulik systematisk risiko.

    c) De to porteføljene
    har samme diversifiserbare risiko, men kan ha ulik markeds­risiko.

    d) De to porteføljene
    har samme diversifiserbare risiko, men kan ha ulik konkurs­risiko.
    • a, De to porteføljene har samme markedsrisiko,
    • men kan ha ulik diversifiserbar risiko.
  86. Kapitalverdimodellen,
    eller Capital Asset Pricing Model (CAPM), gir en sammen­heng mellom størrelsen
    kalt beta, forventet avkastning på en investering, risikofri avkastning og forventet
    avkastning i markedet. Anta at beta for en aksje er 1,25. Forventet
    markedsavkastning er 8 % og risikofri rente er 4 %. Hva blir da forventet avkastning
    for aksjen i følge CAPM?

    a) 4 %

    b) 8 %

    c) 9 %

    d) 14 %
    c, 9 %
  87. Et selskap har
    egenkapitalandel på 60 %. Selskapets gjeld har beta på 0,25. Og sel­skapets
    egenkapital har beta på 2. Hva blir beta for selskapets aktiva?

    a) 0

    b) 0,25

    c) 1,3

    d) 2
    c, 1,3
  88. Aksjen til et selskap
    har en beta på 0,75. Selskapets gjeld har beta på 0,25. Risikofri rente er
    3 % og forventet markedsavkastning er 7 %. Skattesatsen er 25 %.
    Gjelden til selskapet tilsvarer en tredjedel av verdien til aktiva. Hva blir
    selskapets WACC?

    a) 0 %

    b) 3 %

    c) 4 %

    d) 5 %
    d, 5 %
  89. Du har følgende opplysninger
    om kontantstrømmene knyttet til et prosjekt for et gitt år: Positiv
    kontantstrøm fra drift er 2 000 000, rentekostnadene er 500 000,
    avdrag på lån som skal betales er på 250 000 og selskapsskattesatsen er
    25 %. Hvilken kontantstrøm skal gå inn i en nettonåverdiberegning der WACC
    brukes som avkastningskrav?

    a) 1 500 000

    b) 1 625 000

    c) 1 125 000

    d) 937 500
    a, 1 500 000
  90. Et selskap med
    gjeldsgrad på 2 har forventet avkastning på aktiva på 10 % og for­ventet
    avkastning på gjeld på 5 %. Hva blir forventet avkastning på egenkapital?

    a) 5 %

    b) 10 %

    c) 15 %

    d) 20 %
    d, 20 %
  91. Det er seks dimensjoner
    av innovasjon: Verdi for kunden, verdikjeder, målgruppe i markedet, nye
    produkter og tjenester, prosessteknologier, støttende teknologier. Hvilken av
    følgende påstander om inkrementelle, semi-radikale og radikale innovasjoner er
    riktig?

    a) En innovasjon er
    semi-radikal når det er betydelig endringer i en av de tre teknologiske
    innovasjonsdimensjonene og betydelig endringer i en av de tre
    forretningsmodellinnovasjonene

    b) En innovasjon er
    inkrementell når det er mindre endringer i en av de tre teknologiske
    innovasjonsdimensjonene og mindre endringer i en av de tre
    forretningsmodellinnovasjonene

    c) En innovasjon er
    semi-radikal når det er flere mindre endringer i alle seks dimensjonene

    d) En innovasjon er
    radikal når det er betydelig endringer i en av de tre teknologiske
    innovasjonsdimensjonene og mindre endringer i en av de tre
    forretningsmodellinnovasjonene
    • b, en innovasjon er inkrementell når det er
    • mindre endringer i en av de tre…
  92. Hvilken av følgende
    påstander om finansiering av teknologibedrifter med vekstpotensial er korrekt?

    a) Bankene vil som
    regel engasjere seg finansielt i de tidlige fasene ved utviklingen av en
    teknologibedrift.

    b) I en fase med
    ordinær drift vil bankene som regel være den mest sentrale eksterne
    finansieringskilden.

    c) I Norge er
    finansiering sjelden et problem siden vi har så gode offentlige virkemidler.

    d) Venturekapital
    fond er den mest vanlige typen investor i nye teknologibedrifter.
    • b, I en fase med ordinær drift vil bankene som
    • regel være den mest sentrale…
  93. Hvilken av følgende
    påstander om venturekapitalfond er korrekt?

    a) Venturekapitalfond
    er som hovedregel ikke spesialisert i forhold til fase eller bransje. Dette for
    å diversifisere risikoprofilen til fondet.

    b) Dette er
    offentlige fond som skal støtte opp om etablering av bedrifter.

    c) Dette er
    privatpersoner som går sammen og investerer direkte i nye teknologibedrifter

    d) Venturekapitalfond
    investerer som ofte i et fåtall bransjer og et begrenset antall
    porteføljebedrifter.
    d, venturekapitelfond investerer som oftest i et fåtall bransjer…
  94. Hva er normalt
    rekkefølgen for hvordan disse aktørene engasjerer seg finansielt i en
    teknologibedrift med betydelig vekstpotensial?

    a) Entreprenør,
    private banker, såkornfond, venturekapitalfond, Business Angels.

    b) Entreprenør,
    Business Angels, såkornfond, venturekapitalfond, private banker.          

    c) Venturekapitalfond,
    såkornfond, private banker, Business Angels, entreprenør.

    d) Entreprenør,
    såkornfond, venturekapitalfond, Business Angels, private banker.
    • b, Entreprenør, Business Angels, såkornfond,
    • venturekapitalfond, private banker
  95. Hvilken av følgende
    påstander om såkalte ”business angels” er korrekt?

    a) Er som hovedregel
    finansielle eiere som i liten grad blir aktivt involvert i utviklingen av
    bedriften.

    b) Er ofte aktive
    eiere som tilfører bedriften erfaring, kompetanse og nettverk i tillegg til det
    finansielle engasjementet.

    c) Vil som hovedregel
    eie majoriteten av aksjene i bedriften for å ha kontroll på utviklingen av
    bedriften.

    d) Mottar ofte
    offentlig støtte for å bistå bedrifter i tidlig fase.
    • b, er ofte aktive eiere som tilfører bedriften
    • erfaring, kompetanse og nettverk…
  96. I forhold til
    utviklingen av en ny vekstbedrift omtales det ofte som viktig at bedriften
    utvikler ”kapabiliteter”. Hva menes med dette?

    a) At bedriften er
    meget kompetente i forhold til å utvikle nye produkter og tjenester.

    b) Med dette menes at
    bedriften klarer å anskaffe, utvikle og kombinere ressurser på en slik måte at
    den utvikler konkurransefortrinn.

    c) At
    kunnskapsbedrifter er i stand til å levere varer og tjenester til avtalt tid
    med god kvalitet.

    d) Med dette menes at bedriften har svært gode kunnskaper om produksjon
    og distribusjon.
    • b, med dette menes at bedriften klarer å
    • anskaffe, utvikle og kombinere ressurser…
  97. Hvilken av disse
    organisasjonsstrukturene er ikke en divisjonsstruktur?

    a) Matrisestruktur

    b) Markedsstruktur

    c) Geografisk struktur

    d) Produktteamstruktur
    a, matrisestruktur
  98. Hvilken av de
    følgende påstandene om en produktdivisjonsstruktur er riktig?

    a) Består av
    komplette divisjoner med støttefunksjoner

    b) Sentraliserte støttefunksjoner
    betjener flere ulike produktdivisjoner

    c) Legger til rette
    for at et selskap kan operere i flere ulike markeder

    d) Spesialister fra
    ulike støttefunksjoner arbeider i team som utgjør komplette divisjoner
    • b, sentraliserte støttefunksjoner betjener flere
    • ulike produktdivisjoner
  99. De fleste
    tilnærminger til jobbdesign fokuserer til en viss grad på de ansattes indre
    motivasjonsfaktorer. Hvilken av de følgende tilnærmingene er overhodet ikke
    opptatt av de ansattes indre motivasjon?

    a)
    Jobberikelse

    b)
    Jobbklassifisering

    c)
    Scientific management

    d) Jobbutvidelse
    c, scientific management
  100. I forventningsteori
    står begrepet valens sentralt. Hvilken av følgende påstander om hvordan en
    ansatt vil forholde seg hvis han eller hennes valens er negativ, er
    riktig? 

    a) Den ansatte vil
    foretrekke å få konsekvensen av resultatet (outcome) fremfor å ikke få det

    b) Den ansatte
    foretrekker å ikke få konsekvensen av resultatet (outcome)

    c) Den ansatte tror
    ikke at han eller hun kan oppnå konsekvensen av resultatet (outcome)

    d) Den ansatte
    frykter konsekvensen av resultatet (outcome)
    • b, den ansatte foretrekker å ikke få
    • konsekvensen av resultatet (outcome)
  101. En
    bedrift som produserer 1 000 enheter pr periode
    har faste kostnader på 2 000 000
    og variable kostnader på 3 000 000. Hva er da gjennomsnittskostnaden?

    a) 2 000

    b) 3 000

    c) 5 000

    d) 10 000
    • c,
    • 5 000
  102. For den
    mengden en bedrift produserer er marginalkostnadene økende i mengden, og er lik
    gjennomsnittskostnadene. Hva kan vi da si om gjennomsnittskostnadene?

    a) Ingenting.

    b) Den
    deriverte av gjennomsnittskostnadene er større enn null.

    c) Den
    deriverte av gjennomsnittskostnadene er mindre enn null.

    d) Den deriverte av gjennomsnittskostnadene er null
    d, Den deriverte av gjennomsnittskostnadene er null
  103. En
    bedrift har marginalinntekt lik null (og selger produktet sitt til en pris
    større enn null). Hva er da (absoluttverdien av) etterspørselselastisiteten
    bedriften ser?

    a) 0

    b) 0,5

    c) 1

    d) 2
    c, 1
  104. Etterspørselen
    i et marked er lineær og kan skrives som Q = a – bP, der Q er mengden, P er
    prisen og a og b er strengt positive konstanter. Hva skjer med (absoluttverdien
    til) etterspørselselastisiteten når mengden øker?

    a)
    Ingenting, den er konstant.

    b) Den
    synker mot 1 når mengden går mot punktet der P er null.

    c) Den
    synker mot null når mengden går mot punktet der P er null.

    d) Den
    øker helt til mengden går mot punktet der P er null.
    • c, Den synker mot null når mengden går mot
    • punktet der P er null.
  105. Bedriftene
    i en industri opptrer i tråd med modellen for frikonkurranse. Marginal­kostnadene,
    MC, til bedriftene kan uttrykkes som MC = 1 000 + 0,3Q. Q er mengden

    til
    bedriftene totalt. Etterspørselen i markedet kan skrives som P = 11 000 – 0,1Q. Hva blir prisen i dette markedet?

    a) 7500

    b) 8500

    c) 10000

    d) 11000
    ) b, 8 500
  106. Et
    monopol har marginalkostnader, MC, som kan skrives som MC = 1 000 – 0,1Q. Q er mengden. Etterspørselen i markedet
    kan skrives som P = 11 000 – 0,15Q. Hvilken mengde,
    Q, vil monopolet tilby?

    a) 25
    000

    b) 50
    000

    c) 100
    000

    d) 200
    000
    b, 50 000
  107. I et duopolmarked er
    etterspørselen gitt ved P = a – bQ, der P er prisen, Q er total
    mengde i markedet, og a og b er strengt positive konstanter. Anta at de to
    bedriftene har konstante, positive, marginalkostnader på c og opptrer i tråd
    med Cournot-modellen. Hva blir prisen i likevekt?

    a) (a +2c)/3

    b) (a – c)/3b

    c) (2a + 2c)/3

    d) (a + c)/2
    a, (a + 2c)/3
  108. Anta at
    etterspørselen i et marked er lineær. Dødvektstapet (dead weight loss) vil være
    avhengig av hvor mange bedrifter i som konkurrerer i markedet. Vi tenker oss at
    det kan være et antall bedrifter, som alle har nøyaktig de samme kostnadene i
    dette markedet. Hva kan vi si om størrelsen til dødvektstapet ved monopol,
    duopol eller frikonkurranse?

    a) Dødvektstapet er
    størst ved monopol, neststørst ved duopol og minst ved frikonkurranse.

    b) Dødvektstapet er
    størst ved duopol, neststørst ved monopol og minst ved frikonkurranse.

    c) Dødvektstapet er
    størst ved frikonkurranse, neststørst ved monopol og minst ved duopol.

    d) Dødvektstapet er
    størst ved frikonkurranse, neststørst ved duopol og minst ved monopol.
    • a,
    • Dødvektstapet er størst ved monopol, neststørst ved duopol og minst ved

    frikonkurranse.
  109. Hva er likviditetsgrad 1 (Current Ratio) for de to selskapene?

    (Får ikke regnskapet inn her)
    Vite hva det er
  110. Hva blir likviditetsgrad 2 (Acid Test Ratio) for selskapene i oppgaven over? 

    (Får ikke inn regnskapet her, men vite hva begrepet betyr)
  111. Anta at
    kapitalverdimodellen, CAPM, gjelder. På hvilken måte varierer alternativ­kostnaden
    til kapital investert i ulike prosjekter med risikoen målt ved standard­avviket?

    a) Jo større
    standardavvik prosjektets avkastning har, desto høyere alternativkostnad.

    b) Jo større
    standardavvik prosjektets avkastning har, desto lavere alternativkostnad.

    c) Standardavviket
    til prosjektets avkastning har ingen sammenheng med alternativkostnaden.

    d) For gitt
    korrelasjonskoeffisient mellom prosjektets og markedets avkastning, øker
    alternativkostnaden med økende standardavvik.
    d,For gitt korrelasjonskoeffisient mellom prosjektets og markedets avkastning, øker alternativkostnaden med økende standardavvik.
  112. En investering
    innebærer en forventet utbetaling på 1 000 000 om to år.
    Risikojustert avkastningskrav er 12 % pr år. Hva blir nåverdien av
    utbetalingen?

    a) 711 780

    b) 797 194

    c) 892 857

    d) 1 000 000
    b, 797 194
  113. En risikoavers
    investor, en risikosøkende investor og en risikonøytral investor får tilbud om
    å betale for å delta i to ulike terningspill. I det ene spillet,
    énterningspillet, kastes én terning og spilleren vinner like mange tusen kroner
    som det antall øyne terningen viser. I det andre spillet, toterningspillet,
    kastes to terninger og spilleren vinner like mange tusen kroner som halvparten
    av det antall øyne de to terningene viser til sammen. Forventet utbetaling, når
    man først har betalt for å delta, er 3 500 for begge spillene. Hva kan vi
    si om de ulike investorenes villighet til å betale for å delta i de to
    spillene?

    a) Den risikonøytrale
    investoren er villig til å betale like mye for begge spillene, den risikoaverse
    vil betale mer for toterningspillet enn for énterningspillet og den
    risikosøkende vil betale mer for énterningspillet enn for toterningspillet.

    b) Den risikonøytrale
    investoren er villig til å betale like mye for begge spillene, den risikoaverse
    vil betale mindre for toterningspillet enn for énterningspillet og den
    risikosøkende vil betale mindre for énterningspillet enn for toterningspillet.

    c) Den risikonøytrale
    og den risikosøkende investoren er villig til å betale like mye for begge
    spillene mens den risikoaverse vil betale mer for toterningspillet enn for
    énterningspillet.

    d) Den risikonøytrale
    og den risikoaverse investoren er villig til å betale mer for toterningspillet
    enn for énterningspillet mens den risikosøkende vil betale mer for
    énterningspillet enn for toterningspillet.
    • a, Den risikonøytrale investoren er villig til å betale like mye for begge
    • spillene, den risikoaverse vil betale mer for toterningspillet enn for énterningspillet og den  risikosøkende vil betale mer for énterningspillet enn for toterningspillet.
  114. En investor vil sette
    sammen en portefølje av bare to aksjer som vi kan kalle 1 og 2. Hver aksje vil
    utgjøre halvparten av porteføljen i verdi. Standard­avvikene er
    på 30 % og 50 % for henholdsvis aksje 1 og 2. På grunn av diversifi­serings­effekten,
    blir standardavviket til porteføljen bare 25 %. Aksje 1 har beta på 1,0 og
    aksje 2 har beta lik 2,0. Hva kan vi si om hva beta for porteføljen blir?

    a) Porteføljens beta
    blir mindre enn 1,0.

    b) Porteføljens beta
    blir mellom 1,0 og 1,5.

    c) Porteføljens beta
    blir 1,5.

    d) Porteføljens beta
    blir mellom 1,5 og 2,0.
    c, Porteføljens beta blir 1,5.
  115. Dersom mange
    verdipapirer kombineres i en portefølje blir mye risiko borte og det meste av
    den risikoen vi står igjen med kan knyttes til kovariasjonen mellom
    verdipapirene i porteføljen. Hva kalles den delen av risikoen som ikke reduseres
    ved dannelse av porteføljer?

    a) Unik risiko.

    b) Diversifiserbar
    risiko.

    c) Konkursrisiko.

    d) Markedsrisiko.
    d, Markedsrisiko.
  116. Anta at forventet
    markedsavkastning er 8,0 % og risikofri rente er 3,0 %. En aksje har en beta på
    1,5. Hva blir da forventet avkastning for aksjen i følge CAPM?

    a) 3,0 %

    b) 8,0 %

    c) 10,5 %

    d) 15,0 %
    c, 10,5 %
  117. Et prosjekt innebærer
    en investering på 2 000 000 nå og så ingen kontantstrøm før etter tre
    år. Etter tre år kommer en positiv kontantstrøm på 100 000, etter fire år
    kommer en kontantstrøm på 105 000, det vil si 5 % mer enn etter tre år, og
    slik fortsetter kontantstrømmen å vokse med 5 % for hvert år for all
    overskuelig framtid. Avkastningskravet er 9 %. Hva bli forventet nettonåverdi
    for prosjektet?

    a) – 69 541

    b) 104 200

    c) 293 578

    d) 500 000
    b, 104 200
  118. Aksjen til et selskap
    har en beta på 1,0. Selskapets gjeld har beta på 0,25. Risikofri rente er
    3 % og forventet markedsavkastning er 7 %. Skattesatsen er 25 %.
    Gjelden til selskapet tilsvarer én fjerdedel av verdien til aktiva. Hva blir
    selskapets WACC?

    a) 5,00 %

    b) 6,00 %

    c) 7,00 %

    d) 9,00 %
    b, 6,00 %
  119. Anta at et selskap
    har gjelden D og kommer til å ha den for all framtid. Anta også at selskapet
    betaler renten r på denne gjelden for all framtid og at selskapsskattesatsen
    vil være T for all framtid. Gitt at verdien av skattefordelen av gjeld skal
    diskonteres med samme rente som gjeldsrenten, det vil si r, hva blir nåverdien
    av skattefordelen av gjeld?

    a) D·T

    b) D(1– T)

    c)
    D·r·T/(1+r)

    d) D·r(1 – T)/(1+r)
    a, D·T
  120. Modigliani og Miller
    viste at verdien av selskap burde være uavhengig av giring gitt perfekte
    kapitalmarkeder, ingen (vridende) skatt osv. En teori som bygger på mer
    realistiske forutsetninger tilsier at det finnes en optimal giring. Det vil si
    et forhold mellom gjeld og egenkapital som maksimerer verdien av selskapet. Hva
    vil i følge denne teorien skje dersom myndighetene reduserer selskaps­skatte­satsen?

    a) Bedriftene vil øke
    gjeldsandelen for å beholde samme skattefordel av gjeld som før.

    b) Bedriftene vil
    ikke endre giringen, men vil redusere sin investeringsaktivitet.

    c) Bedriftene vil
    ikke endre giringen, men oppleve redusert avkastning på egenkapital.

    d) Bedriftene vil
    redusere gjeldsandelen og dermed redusere risikoen for konkurs.
    d, Bedriftene vil redusere gjeldsandelen og dermed redusere risikoen for konkurs.
  121. Destruktive
    innovasjoner er et bredere begrep enn destruktive teknologier, som begge
    forekommer relativt sjeldne.  Hvilken av
    følgende påstander knyttet til dette temaet er riktig?

    a) I etterkant
    av en destruktiv innovasjon foregår det en kamp i markedet om å utvikle et
    dominerende design basert på den nye innovasjonen

    b) Den
    teknologiske utviklingsfasen etter at en har utviklet et dominerende design er
    preget av radikale innovasjoner for å forbedre ytelsen på det dominerende
    designet

    c) Destruktive
    innovasjoner brukes om inkrementelle innovasjoner som endrer konkurransebildet
    så kraftig at tidligere investeringer kan bli verdiløse

    d) For at
    innovasjon skal være destruktiv må den omfatte både en teknologidrevet
    innovasjon og en innovasjon av forretningsmodellen
    • a, I etterkant av en destruktiv innovasjon foregår det en kamp i markedet om å utvikle
    • et dominerende design basert på den nye innovasjonen
  122. a,
    I etterkant av en destruktiv innovasjon foregår det en kamp i markedet om å

    utvikle
    et dominerende design basert på den nye innovasjonen
    • b, bankene vil normal sett ikke engasjere seg
    • med egenkapitalfinansieringen
  123. Hva mener man med
    ”kapabiliteter” i en kunnskapsbedrift?

    a) At bedriften er
    meget kompetent i forhold til å utvikle nye produkter.

    b) At
    kunnskapsbedrifter er i stand til å levere varer og tjenester til avtalt tid
    med god kvalitet.

    c) Med dette menes at
    bedriften har svært gode kunnskaper om produksjon og distribusjon.

    d) Med dette menes at
    bedriften klarer å kombinere ressurser på en slik måte at den utvikler
    konkurransefortrinn.
    • d, med dette menes at bedriften klarer å
    • kombinere ressurser…
  124. Hvilken av følgende
    påstander om venturekapital fond er korrekt?

    a) Venturekapital
    fond er ofte spesialisert i forhold til fase eller bransje.

    b) Dette er
    offentlige fond som skal støtte opp om etablering av vekstbedrifter

    c) Dette er bedrifter
    som går sammen og investerer direkte i nye teknologibedrifter.

    d) Venturekapital
    fond investerer normalt sett i mange bransjer og et stort antall bedrifter for
    å diversifisere risikoen til fondet.
    • a, Venturekapitalfond er ofte spesialisert i
    • forhold til fase eller bransje
  125. Hva er rekkefølgen på
    når disse aktørene normalt investerer?

    a) Gründer,
    såkornfond, venturekapital fond, familie og venner, Business Angels.

    b) Venturekapital
    fond, såkornfond, Business Angels, gründer, familie og venner

    c) Gründer, familie
    og venner, såkornfond, venturekapital fond, Business Angels

    d) Gründer, familie
    og venner, Business Angels, såkornfond, venturekapital fond
    d, Gründer, familie og venner, Business Angels, såkornfond, venturekapital fond
  126. Hvilke tre
    ”investment risks” omtales ofte i forbindelse med investeringer i potensielle vekstbedrifter?

    a) Teknologisk
    risiko, markedsrisiko og agentrisiko

    b) Konkurranserisiko,
    økonomisk risiko og teknologirisiko

    c) Teknologirisiko,
    konkursrisiko, og markedsrisiko

    d) Konkurrentrisiko,
    markedsrisiko og kapitalrisiko
    • a, teknologisk risiko, markedsrisiko og
    • agentrisiko
  127. Bruken av
    integreringsmekanismer må sees i sammenheng med organisasjonsstrukturen.
    Hvilken integreringsmekanisme er mest passende i en organisasjon som har liten
    differensiering?

    a) Direkte kontakt

    b) Midlertidig
    task-force

    c) Team

    d) Integrasjonsrolle
    a, direkte kontakt
  128. Hvilken av de
    følgende påstandene beskriver en viktig implikasjon som følger av høy grad av
    differensiering kontra lav grad av differensiering i en organisasjon?

    a) Organisasjonen vil
    være mer organisk

    b) Det vil være
    vanskeligere å koordinere mellom ulike avdelinger

    c) Det vil være
    vanskeligere å ha kontroll på omgivelsene

    d) Autoritetshierarkiet
    vil være den mest sentrale integreringsmekanismen
    • b, det vil være vanskeligere å koordinere mellom
    • ulike avdelinger
  129. b, det vil være vanskeligere å koordinere mellom ulike avdelinger
    c, sentralisering
  130. Ansattes personlighet
    spiller naturligvis en rolle på arbeidsplassen, men når er det sannsynlig at
    personligheten til en ansatt spiller størst rolle i forhold til
    jobbprestasjonen? Er det:

    a) … når
    konformitetspresset i situasjonen er sterkt?

    b) … når den ansattes
    leder er mer utadvendt enn gjennomsnittet?

    c) … når den ansatte
    selv er mer utadvendt enn gjennomsnittet?

    d) … når
    konformitetspresset i situasjonen er svakt?
    • d, … når konformitetspresset i situasjonen er
    • svakt
  131. Hva kan
    vi si om sammenhengen mellom pris og mengde for normale produkter?

    a) Det
    er alltid en lineær sammenheng mellom pris og mengde.

    b)
    Produktet av pris og mengde er konstant.

    c) Mengden
    øker med økende pris.

    d) Mengden
    synker med økende pris.
    d, Mengden synker med økende pris.
  132. For den
    mengden en bedrift produserer er marginalkostnadene økende i mengden, men
    ligger under gjennomsnittskostnadene. Hva kan vi da si om stigningen til
    gjennomsnittskostnadene?

    a) Ingenting.

    b)
    Gjennomsnittskostnadene er konstante.

    c)
    Gjennomsnittskostnadene synker for økende mengde i det aktuelle området.

    d) Gjennomsnittskostnadene øker for økende mengde i det aktuelle området
    • c, Gjennomsnittskostnadene synker for økende
    • mengde i det aktuelle området.
  133. Bedriftene
    i en industri opptrer i tråd med modellen for frikonkurranse. Marginal­kostnadene,
    MC, til bedriftene kan uttrykkes som MC = 1 000 + 0,3Q. Q er mengden til
    bedriftene totalt. Etterspørselen i markedet kan skrives som P = 11 000 – 0,1Q.
    Hvilken mengde vil bedriftene totalt tilby i dette markedet?

    a) 25000

    b) 20000

    c) 15000

    d) 10000
    ) a, 25 000
  134. Et
    monopol har marginalkostnader, MC, som kan skrives som MC = 1 000 + 0,3Q. Q er
    mengden. Etterspørselen i markedet kan skrives som P = 11 000 – 0,1Q. Hvilken
    pris, P, vil monopolet ta?

    a) 8500

    b) 9000

    c) 10000

    d) 11000
    b, 9 000
  135. Ledelsen
    i en bedrift oppdager at med nåværende pris og mengde er marginal­inn­tekten 5
    % høyere enn marginalkostnaden (og begge er strengt positive tall). Hva kan vi si
    om hvilken effekt en annen pris og mengde ville hatt i den aktuelle perioden?

    a) Økt
    mengde og lavere pris ville kunne økt profitten med så mye som 5 % i forhold
    til det bedriften faktisk oppnådde i perioden.

    b) Redusert
    mengde og høyere pris ville kunne økt profitten med så mye som 5 % i forhold
    til det bedriften faktisk oppnådde i perioden.

    c) Økt
    mengde og lavere pris ville kunne økt profitten, men vi kan ikke ut fra
    opplysningene si noe om hvor stor prosentvis endring av profitt det kunne gitt.

    d) Redusert
    mengde og høyere pris ville kunne økt profitten, men vi kan ikke ut fra
    opplysningene si noe om hvor stor prosentvis endring av profitt det kunne gitt.
    c, Økt mengde og lavere pris ville kunne økt profitten, men vi kan ikke ut fra opplysningene si noe om hvor stor prosentvis endring av profitt det kunne gitt.
  136. På grunn av redusert
    inntektsnivå i befolkningen opplever et monopol at kundene er blitt mer
    følsomme for pris enn før, slik at etterspørselselastisiteten monopolet ser
    blir høyere (i absoluttverdi). Hvordan vil denne utviklingen påvirke forholdet
    mellom pris og marginalkostnader ved optimal tilpasning?

    a) Prisen
    vil da ligge nærmere marginalkostnaden enn før slik at forholdet mellom pris og
    marginalkostnader kommer nærmere 1.

    b) Prisen
    vil da ligge lengre fra marginalkostnaden enn før slik at forholdet mellom pris
    og marginalkostnader beveger seg bort fra 1.

    c) Prisen
    er uansett lik marginalkostnaden ved optimal tilpasning slik at forholdet
    mellom pris og marginalkostnader er 1.

    d) Ettersom
    både pris og mengde endrer seg, vil også marginalkostnadene endre seg, og vi
    kan derfor ikke si noe om hvordan forholdet mellom pris og marginal­kostnader
    vil utvikle seg.
    • a,
    • Prisen vil da ligge nærmere marginalkostnaden enn før slik at forholdet mellom  pris og marginalkostnader kommer nærmere 1.
  137. I et duopolmarked er
    etterspørselen gitt ved P = 1 000 – Q, der P er prisen
    og Q er total mengde i markedet. Anta at de to bedriftene har konstante
    marginalkostnader på 100 og opptrer i tråd med Cournot-modellen. Hva blir mengden til de to
    bedriftene  i likevekt?

    a) Hver
    bedrift produserer 400 enheter.

    b) Hver
    bedrift produserer 300 enheter.

    c) Hver
    bedrift produserer 200 enheter.

    d) Hver
    bedrift produserer 100 enheter.
    b, Hver bedrift produserer 300 enheter.
  138. Den ene bedriften i
    oppgaven over forbedrer produksjonsprosessen slik at marginal­kost­nadene dens
    går ned til 90. Hva blir effekten på likevekten av denne endringen i
    marginalkostnader?

    a) Total mengde blir
    uforandret, men mengden til den bedriften som får lavere margi­nal­kostnader
    synker.

    b) Total mengde blir
    lavere, men mengden til den bedriften som får lavere marginalkostnader synker
    relativt mindre enn mengden til den andre bedriften.

    c) Total mengde øker
    og det skjer ved at begge bedriftene øker sin 
    mengde.

    d) Total mengde øker,
    men mengden til den bedriften som ikke får lavere marginal­kostnader synker.
    • d,
    • Total mengde øker, men mengden til den bedriften som ikke får lavere marginalkostnader synker.
  139. I balansen til et
    selskap er omløpsmidlene på totalt 800 millioner rapportert som følger:
    Likvider: 100, Varelager: 400, Fordringer: 300. Gjelden på totalt 2 milliarder
    er fordelt som følger: Langsiktig gjeld: 
    1 200, Kortsiktig gjeld: 800. Hva er likviditetsgrad 1 (Current Ratio)
    for selskapet?

    a) 0,25

    b) 0,4

    c) 0,5

    d) 1,0
    d, 1,0
  140. Hva blir
    likviditetsgrad 2 (Acid Test Ratio) for selskapet i oppgaven over?

    a) 0,25

    b) 0,4

    c) 0,5

    d) 1,0
    c, 0,5
  141. Alternativkostnaden
    til kapital investert i et risikofylt prosjekt kan defineres som:

    a) Forventet
    avkastning til beste alternative investering med samme risikoprofil.

    b) Forventet
    avkastning til aksjemarkedet.

    c) Forventet
    avkastning til statsobligasjoner.

    d) Forventet
    avkastning til beste alternative prosjekt bedriften kan gjennomføre selv.
    • a,
    • Forventet avkastning til beste alternative investering med samme risikoprofil.
  142. En investering
    innebærer en forventet utbetaling på 1 000 000 om ti år. Risikojustert
    avkastningskrav er 15 % pr år. Hva blir nåverdien av utbetalingen?

    a) 247 185

    b) 497 177

    c) 869 565

    d) 1 000 000
    a, 247 185
  143. En risikoavers
    investor har tre investeringsmuligheter, A, B og C, og kan bare inve­stere i en
    av dem. (Investoren har ingen andre investeringer.) A har forventet av­kast­ning
    på 10 % og standardavvik på 25 %. B har forventet avkastning på 12 %
    og stan­dard­avvik på 15 %. C har forventet avkastning på 14 % og
    standardavvik på 20 %. Hva kan vi si om hvilken investering investoren vil
    foretrekke?

    a) Investoren vil
    velge investering A.

    b) Investoren vil
    velge investering B.

    c) Investoren vil
    velge investering C.

    d) Investoren vil
    ikke velge investering A. Valget mellom B og C vil være avhengig av graden av
    risikoaversjon.
    • d,
    • Investoren vil ikke velge investering A. Valget mellom B og C vil være  avhengig
    • av graden av risikoaversjon.
  144. To verdipapirer skal
    kombineres i en portefølje slik at investert beløp i hvert papir blir omtrent
    likt. I hvilket tilfelle blir effekten av diversifisering størst?

    a) Når avkastningene
    til verdipapirene er perfekt korrelerte.

    b) Når avkastningene
    til verdipapirene er perfekt negativt korrelerte.

    c) Når avkastningene
    til verdipapirene er ukorrelerte.

    d) Når korrelasjonen
    mellom verdipapirene er lik det veide gjennomsnittet av avkastningene.
    • b, Når avkastningene til investeringene er
    • perfekt negativt korrelerte.
  145. Det er vanlig å dele
    den totale risikoen til aksjer i to deler. Hvilke to begreper uttrykker disse
    to formene for risiko?

    a) Markedsrisiko og
    systematisk risiko.

    b) Unik risiko og
    diversifiserbar risiko.

    c) Markedsrisiko og
    ikke-diversifiserbar risiko.

    d) Systematisk risiko
    og diversifiserbar risiko.
    d, Systematisk risiko, diversifiserbar risiko.
  146. Kapitalverdimodellen,
    eller Capital Asset Pricing Model (CAPM), gir en sammen­heng mellom størrelsen
    kalt beta, forventet avkastning på en investering, risikofri avkastning og
    forventet avkastning i markedet. Anta at forventet avkastning for en aksje er
    13 %. Forventet markedsavkastning er 8 % og risikofri rente er 3 %. Hva blir da
    beta i følge CAPM?

    a) 0,5

    b) 1,0

    c) 1,5

    d) 2,0
    ) d, 2,0
  147. Verdien av aksjer kan
    i prinsippet beregnes som nåverdien av alle framtidige utbytter. Utbytte er
    penger som betales til aksjonærene. Anta at kontantstrømmene som genereres
    etter renter, skatt, verditap på realinvesteringer etc. i et selskap utgjør 10
    % av egenkapitalen. Selskapet beholder tilsvarende 3 %  av egenkapitalen hvert år og betaler ut
    tilsvarende 7 % som utbytte. Forventet utbytte om ett år er 7 pr aksje. Året
    etter er det 7,21. Det vil si 3 % mer fordi selskapet forventes å investere den
    delen av kontantstrømmen som holdes tilbake til en avkastning på 10 % hvilket også
    er forventet avkastning for egenkapitalen. Året deretter forventes utbyttet
    igjen å ha vokst med 3 % osv. Hva er verdien av aksjen nå?

    a) 70

    b) 100

    c) 175

    d) 233
    b, 100
  148. Aksjen til et selskap
    har en beta på 1,5. Selskapets gjeld har beta på 0,5. Risikofri rente er
    3 % og forventet markedsavkastning er 7 %. Skattesatsen er 25 %.
    Gjelden til selskapet tilsvarer én tredjedel av verdien til aktiva. Hva blir
    selskapets WACC?

    a) 0 %

    b) 6,00 %

    c) 7,25 %

    d) 9,00 %
    c, 7,25 %
  149. Nettonåverdien til en
    investering skal beregnes ved hjelp av WACC som er på 10 %. Investeringen
    utgjør 500 000 nå. Prosjektet generer kontantstrøm bare etter akkurat ett år.
    Forventet kontantstrøm er da 1 000 000 før skatt og renter.
    Skattesatsen er 25 %. Rentekostnadene på investeringen utgjør 30 000.
    Hva blir nettonåverdien for prosjektet?

    a) 161 364

    b) 181 818

    c) 188 636

    d) 409 090
    b, 181 818
  150. Modigliani og Miller
    viste at verdien av selskap burde være uavhengig av giring gitt perfekte
    kapitalmarkeder, ingen (vridende) skatt osv. En teori som bygger på mer
    realistiske forutsetninger tilsier at det finnes en optimal giring. Det vil si
    et forhold mellom gjeld og egenkapital som maksimerer verdien av selskapet. Hva
    vil i følge denne teorien være tilfellet ved optimal giring?

    a) Ekstra nåverdi av
    skattefordel av gjeld ved marginal økning i giring er lik økt nåverdi av for­vent­ede
    konkurskostnader ved marginal økning i giring.

    b) Ekstra nåverdi av
    skattefordel av gjeld ved marginal økning i giring er mindre enn økt nå­verdi
    av forventede konkurskostnader ved marginal økning i giring.

    c) Nåverdien av
    skattefordelen av gjeld er lik nåverdien av forventede konkurskost­nader.

    d) Nåverdien av
    skattefordelen av gjeld er mindre enn nåverdien av forventede kon­kurs­kost­nader.
    • a,
    • Ekstra nåverdi av skattefordel av gjeld ved marginal økning i giring er lik økt nåverdi
    • av forventede konkurskostnader ved marginal økning i giring.
  151. Det er seks
    dimensjoner av innovasjon: Verdi for kunden, verdikjeder, målgruppe i markedet,
    nye produkter og tjenester, prosessteknologier, støttende teknologier. Hvilken
    av følgende påstander om inkrementelle, semi-radikale og radikale innovasjoner
    er riktig?

    a) En
    innovasjon er radikal når det er flere mindre endringer i alle seks
    dimensjonene

    b) En
    innovasjon er radikal når det er betydelig endringer i en av de tre
    teknologiske innovasjonsdimensjonene og betydelig endringer i en av de tre
    forretningsmodellinnovasjonene

    c) En innovasjon
    er semi-radikal når det er betydelig endringer i en av de tre teknologiske
    innovasjonsdimensjonene og betydelig endringer i en av de tre
    forretningsmodellinnovasjonene

    d) En
    innovasjon er semi-radikal når det er mindre endringer i en av de tre teknologiske
    innovasjonsdimensjonene og mindre endringer i en av de tre
    forretningsmodellinnovasjonene
    • b, betydelige endringer i en av de tre
    • forretningsmodellen og en av de tre teknologiske modellene
  152. Hvilken av følgende
    påstander er korrekt om finansiering av teknologibedrifter med vekstpotensial.

    a) I tidlig fase vil
    bankene som regel være den viktigste finansieringskilden.

    b) I Norge er
    finansiering sjelden et problem siden vi har så gode offentlige virkemidler.

    c) Venturekapital
    fond er den mest vanlige typen investor i nye vekstbedrifter.

    d) Bankene vil
    normalt sett ikke engasjere seg finansielt i de tidlige fasene ved utviklingen
    av en teknologibedrift
    • d, bankene vil normalt sett ikke engasjere seg
    • finansielt i de tidlige fasene…
  153. Hvilken av følgende påstander
    er korrekt om venturekapital fond

    a) Dette er
    offentlige fond som skal støtte opp om etablering av vekstbedrifter

    b) Dette er
    privatpersoner som går sammen og investerer direkte i nye teknologibedrifter

    c) Venturekapital
    fond investerer normalt sett i mange bransjer og et stort antall bedrifter for
    å diversifisere risikoen til fondet.

    d) Venturekapital
    fond er ofte spesialisert i forhold til fase eller bransje
    • d, Venturekapital fond er ofte spesialisert i
    • forhold til fase eller bransje
  154. Hva er rekkefølgen på
    når disse aktørene normalt investerer?

    a) Gründer,
    såkornfond, venturekapital fond, familie og venner, Business Angels.

    b) Gründer, familie
    og venner, Business Angels, såkornfond, venturekapital fond

    c) Venturekapital
    fond, såkornfond, Business Angels, gründer, familie og venner

    d) Gründer, familie
    og venner, såkornfond, venturekapital fond, Business Angels
    b, Gründer; familie og venner; Business Angels; såkornfond; venturekapitalfond
  155. Hvilke tre
    ”investment risks” omtales ofte i forbindelse med investeringer i potensielle
    vekstbedrifter?

    a) Konkurranserisiko, økonomisk risiko og
    teknologi risiko

    b) Teknologisk risiko, markeds risiko og agent
    risiko

    c) Teknologisk
    risiko, konkurs risiko, og markedsrisiko

    d) Konkurs risiko,
    markedsrisiko og kapitalrisiko
    • b, Teknologisk risiko, markedsrisiko og
    • agentrisiko
  156. I pensum beskrives
    tre ulike typer forretningsplaner. Hvilke tre?

    a) Internal
    business plan, external business plan and full business plan.

    b) Full
    business plan, summary business plan and investment business plan

    c) Full
    business plan, operational business plan and summary business plan

    d)
    Investment business plan, full business plan and operational business plan
    • c, Full business plan,
    • operational business plan and summary business plan
  157. Hvilken av de
    følgende motivasjonsteoriene mener at det som er viktig i forhold til
    motivasjon er hvordan en ansatt oppfatter forholdet mellom sin resultat/input
    ration og andres resultat/input ratio?

    a) behovsteorier

    b) forventningsteori

    c) samsvarteori

    d) rettferdighetsteori
    c, samsvarsteori
  158. .
  159. Hviken av de følgende
    påstandene er riktig om hvordan personer med ytre kontrollplassering (external
    locus of control) forstår sin situasjon når vedkommende gjør en god prestasjon:

    a) vedkommende vil
    trolig forklare sin gode prestasjon ut fra ekstern forhold som han eller hun
    ikke kontrollerer

    b) vedkommende vil
    trolig forklare sin gode prestasjon ut fra sin egen innsats og evner

    c) vedkommende vil
    trolig forklare sin gode prestasjon ut fra sine genetiske sammensetning

    d) vedkommende vil unngå
    å forklare sin gode prestasjon, fordi det oppleves som ubehagelig
    • a, vedkommende vil trolig forklare sin prestasjon
    • ut fra eksterne forhold som han eller hun ikke kontrollerer
  160. Hvilken av de
    følgende påstandene beskriver en ulempe med desentralisering i organisasjoner:

    a) det er
    vanskeligere å koordinere aktiviteter

    b) toppledelsen
    fokuserer for lite på å ta strategiske beslutninger

    c) beslutningsprosessen
    er lite fleksibel

    d) det er
    vanskeligere å motivere ledere i organisasjonen
    a, det er vanskeligere å koordinere aktiviteter
  161. Ved
    produksjon på 100 000 enheter pr periode har en bedrift marginalkostnader
    på 1 000, gjennomsnittskostnader på 2 500, variable kostnader på
    200 000 000 og faste kostnader på 50 000 000. Hva er
    bedriftens totale kostnader?

    a)
    250 000 000

    b) 350 000 000

    c)
    550 000 000

    d)
    650 000 000
    • Gjennomsnittskostnadene
    • er forholdet mellom totalkostnadene og total produsert mengde: AC=TC/Q det gir
    • TC=AC*Q=2 500*100 000 = 250 000 000. Og så vet vi også at de
    • totale kostnadene deles opp i faste og variable kostnader, dvs 50 000 000
    • + 200 000 000 = 250 000 000.
  162. Ved
    salg på 100 000 enheter pr periode er prisen på et produkt 2 000.
    Bedriften anslår at for å selge en enhet mer pr periode, må prisen reduseres
    med 0,01. Hva er et natur­lig anslag på marginalinntekten?

    a) –1 000

    b) 0

    c) 1 000

    d) 3 000
    • Marginalinntekten
    • består av to bidrag. For det første tjener vi prisen på produktet ved å selge
    • en enhet mer, her 2 000. For det andre har vi et tap fordi vi senker prisen for
    • alle produktene for å selge denne ekstra enheten. Her taper vi 0,01 for hver av
    • 100 000 enheter, dvs –1000. I sum har vi 2 000 – 1 000 =1 000.
  163. Et
    monopol produserer 1 000 enheter pr periode. Etterspørselen er Q = 3 000 – P, der Q er mengden og
    P er prisen. Hva blir da (absoluttverdien av) etterspørselselasti­si­teten?

    a) 0

    b) 1

    c) 2

    d) 3
    • Etterspørselselastisiteten
    • uttrykker prosentvis endring i menge pr prosentvis endring i pris langs
    • etterspørselskurven. Den kan uttrykkes som E=–dQ/dP(P/Q). Den deriverte av
    • mengden, Q, mhp prisen er -1. Siden vi skal finne elastisiteten for en gitt
    • mengde, kan det være lurt å substituere bort P i uttrykket. Vi ser at P = 3 000 – Q
    • og får E = – (–1)(3 000 – Q)/Q. Setter inn Q = 1 000
    • og får E =  (3 000 – 1 000)/1 000 = 2.
  164. Anta at
    etterspørselen i et marked der bedriftene tilpasser seg som om det er frikon­kur­ranse
    er gitt ved P = a – bQ, der P er prisen, Q er mengden og a og b er
    positive konstanter. Alle bedriftene i markedet har marginalkostnad lik c. Hva
    er et korrekt uttrykk for den totale mengden som vil bli tilbudt i dette
    markedet?

    a) Q = (a–c)/3b

    b) Q = (a–c)/2b

    c) Q = (a–c)/b

    d) Q = 2(a–c)/b
    • Ved frikonkurranse har
    • vi en tilpasning slik at pris er lik marginalkostnadene. Vi har altså P = a – bQ = c.
    • Løser for mengden og får Q = (a–c)/b.
  165. I et
    monopolmarked observerer myndighetene at prisen på produktet er 1 000. De
    esti­merer at (absoluttverdien av) etterspørselselastisiteten er 1,5. Hva er da
    et naturlig an­slag på monopolets marginalkostnad?

    a) 0

    b) 333

    c) 667

    d) 1 000
    • Førsteordensbetingelsen for maksimal profitt for bedriften kan uttrykkes
    • ved etterspørselselastisiteten, E, som følger: (P–MC)/P = 1/E. Setter inn for
    • verdien av prisen og elastisiteten: (1 000–MC)/1 000 = 1/1,5. Det gir MC =
    • 1 000/3 = 333
  166. I det duopolmarked er
    etterspørselen gitt ved P = 1 000 – Q, der P er prisen
    og Q er total mengde i markedet. Anta at de to bedriftene, som produserer
    mengdene n og m, tilpasser seg i tråd med Cournot-modellen og har konstante
    marginalkostnader på 100. Hva blir korrekte uttrykk for reaksjonsfunksjonene
    til bedriftene?

    a) n = (1000–m)/2 og m = (1000–n)/2

    b) n = (900–m)/2 og m = (900–n)/2

    c) n = (1000–m)/3 og m = (1000–n)/3

    d) n = (900–m)/3 og m = (900–n)/3
    • Ser på bedriften som
    • produserer mengden n. Profitten blir (1 000 – n – m)n – 100n.
    • Reaksjonsfunksjonen er førsteordensbetingelsen for profittmaksimering, der vi i
    • følge Cournot-forutsetningen betrakter den andre bedriftens mengde som gitt. Vi
    • deriverer altså mhp n og betrakter m som en konstant i denne sammenhengen:

    • 1 000 – 2n – m – 100 = 0.
    • Løser for n: n = (900 – m)/2. For den andre bedriften ville vi få tilsvarende:
    • m = (900 – n)/2.
  167. Hva
    blir prisen i likevekt i duopolmarkedet i oppgaven over?

    a) 200

    b) 400

    c) 600

    d) 800
    • For at det skal være
    • Nash-Cournot-likevekt, må begge bedriftene være på sin egen reaksjonsfunksjon –
    • bare da er begge fornøyd med eget valg gitt den andres strategi. Det betyr at
    • de to reaksjonsfunksjonene danner et ligningssystem i to variable. Løser for
    • eksempel ved substitusjon: n = (900 – (900 – n)/2)/2. Det gir
    • 4n = 1 800 – 900 + n og
    • n = 900/3 = 300. Vi får da også at: m = 300.
    • Prisen blir: P = 1 000 – 300 – 300 = 400.
  168. I et monopolmarked er
    etterspørselen gitt ved P = 1 000 – Q, der P er prisen
    og Q er  mengden. Monopolets
    marginalkostnader er null og vi skal se bort fra de faste kost­nad­ene. Hva
    blir nå dødvektstapet, tapt samfunnsøkonomisk overskudd, som følge av mono­polet
    setter en pris som er høyere enn marginalkostnaden?

    a) 0

    b) 100 000

    c) 125 000

    d) 250 000
    • Med marginalkostnader
    • på null er optimal samfunnsøkonomisk tilpasning der prisen er null. Da er
    • mengden 1 000. Monopolet tilpasser seg der marginalinntekten er lik
    • marginalkostnaden. Marginalinntekten er den deriverte av inntekten. Inntekten kan
    • vi skrive som R = PQ = (1 000 – Q)Q. Deriverer og får: MR = 1 000 – 2Q.
    • Nullpunktet blir når Q = 500. Da er prisen også 500. Dødvektstapet er den delen
    • av arealet mellom etterspørselskurven og marginalkostnadskurven som ikke blir
    • realisert pga monopolprising. Her er det arealet mellom etterspørselen og
    • mengde-aksen. Det er lineær etterspørsel og vi får en rettvinklet trekant med
    • høyde lik prisen, 500, og lengde bestemt av avstanden fra faktisk mengde, som
    • er 500, og samfunnsøkonomisk optimal mengde på 1 000. Det er altså en
    • rettvinklet trekant med høyde 500 og lengde 500. Arealet er 500*500/2 =
    • 125 000.
  169. Et selskap har totale
    aktiva på 200 millioner og gjeld på 100 millioner. Hva er sel­skapets
    gjeldsgrad?

    a) 2

    b) 1

    c) 0,5

    d) 0,25
    • Gjeldsgrad er
    • forholdet mellom gjeld og egenkapital. (Gjeldsandel er forholdet mellom gjeld
    • og totale aktiva.) Verdi av egenkapital er forskjellen mellom totale aktiva og
    • gjeld, dvs. 100. Gjeldsgraden blir dermed 100/100 = 1.
  170. Et selskap har totale
    aktiva på 200 millioner og gjeld på 100 millioner. Totalkapital­renta­biliteten
    er 10 % og gjeldsavkastningen er 5 %. Hva er da egenkapitalrentabili­teten?


    a) 5 %

    b) 10 %

    c) 15 %

    d) 20 %
    • Dersom avkastning på
    • aktiva er rA,
    • avkastning på egenkapital er rE,
    • avkastning på gjeld er rD,
    • verdien av aktiva er V, verdien av egenkapital er E og verdien av gjeld er D
    • kan vi skrive at avkastning på aktiva må fordele seg til gjeld og egenkapital:

    • V*rA = D*rD + E*rE, og rA = (D/V)rD + (E/V)rE. Sammenhengen mellom
    • avkastning på egenkapital og giring (ofte kalt Modigliani og Millers andre
    • proposisjon) finner vi ved å substituere V = D+E og løse for avkastningen på
    • egenkapital. Da får vi: rE
    • = rA  + (D/E)(rA- rD).
    • I vårt tilfelle har vi at totale aktiva er 200, dvs V = 200, og gjelden er D =
    • 100. Egenkapitalen er da 100. Setter inn: rE = 10 % + (100/100)(10 % – 5 %) = 15 %.
  171. Hva er nåverdien av å
    få 100 kroner om to år dersom avkastningskravet er 10 %?

    a) 80,0

    b) 82,6
    c) 83,3

    d) 90,9
    NV = 100/(1+10%)^2 = 82,6
  172. Et prosjekt innebærer
    en investering på I nå, og så en kontantstrøm på k om ett år og så hvert år
    deretter i all overskuelige framtid. Avkastningskravet er r. Hva blir et
    korrekt uttrykk for internrenten, IR, til prosjektet?

    a) IR = k/(1+r)

    b) IR = k/r

    c) IR = I/k

    d) IR = k/I
    • Internrenten er det
    • avkastningskravet som gir null i nettonåverdi. Nåverdien av en fast
    • kontantstrøm, med fast diskonteringskrav, over et uendelig antall perioder er
    • lik forholdet mellom kontantstrømmen og avkastningskravet. Nettonåverdien blir
    • dermed NNV = – I  + k/r. Krever at den
    • skal være null, dvs. k/r – I = 0, og løser for avkastningskravet: r = k/I.
    • Dermed er altså internrenten IR = k/I.
  173. En risikoavers
    investor har tre investeringsmuligheter, A, B og C, og kan bare inve­stere i en
    av dem. (Investoren har ingen andre investeringer.) A har forventet av­kast­ning
    på 8 % og standardavvik på 25 %. B har forventet avkastning på 10 %
    og stan­dard­avvik på 30 %. C har forventet avkastning på 12 % og
    standardavvik på 20 %. Hva kan vi si om hvilken investering investoren vil
    foretrekke?

    a) Investoren vil
    velge investering A.

    b) Investoren vil
    velge investering B.

    c) Investoren vil
    velge investering C.

    d) Om investoren vil
    velge A, B eller C er avhengig av graden av risikoaversjon.
    • Risikoaversjon
    • innebærer at investoren foretrekker lav risiko for gitt avkastning, og høy
    • avkastning for gitt risiko. (Det betyr ikke nødvendigvis at investoren ønsker å
    • minimere risiko – hvor mye risiko investoren vil ta er avhengig av prisen på
    • risiko.) Siden investoren i dette tilfellet ikke har andre investeringer, ser
    • vi bort i fra effekten av diversifisering i portefølje og vi skal dermed finne
    • den ene beste investeringen om vi kan. Her ser vi at investering C både har
    • lavest standardavvik, dvs. lavest risiko, og høyest avkastning. Da er det et
    • lett valg. Investoren vil velge investering C.
  174. Hva innebærer
    diversifisering i en investeringsportefølje?

    a) At når
    avkastningene til investeringene er perfekt korrelerte, blir porteføljen alltid
    risi­kofri.

    b) At når
    avkastningene til investeringene er perfekt negativt korrelerte blir porte­føljen
    alltid risikofri.

    c) At risikoen (målt
    med standardavviket) blir lik det veide snittet av risikoen til investeringene
    i porte­føljen.

    d) At risikoen (målt
    med standardavviket) blir mindre enn det veide snittet av risikoen til
    investeringene i porteføljen.
    • Diversifisering innebærer at forholdet mellom forventet avkastning og
    • risiko blir bedre i en portefølje enn om vi investerer kun i ett (eller noen
    • få) verdipapirer. Forventet avkastning er lik det veide gjennomsnittet av forventet
    • avkastning til papirene i porteføljen. (Der vektene er andelen investert i
    • hvert papir.) Med mindre vi har perfekt positiv korrelasjon, hvilket vi normalt
    • aldri har mellom virkelige verdipapirer (gitt et de er ulike), blir derimot
    • risikoen i porteføljen lavere enn det veide gjennomsnittet av risikoene til
    • verdipapirene.
  175. En investering på 800 000
    nå gir positiv kontantstrøm om ett og om to år. Om ett år er det 50 %
    sannsynlighet for 500 000 og 50 % sannsynlighet for 250 000. Om
    to år er det 60 % sannsynlighet for 400 000 og 40 %
    sannsynlighet for 800 000. Avkastnings­kravet er 10 %. Hva blir
    forventet nettonåverdi for prosjektet?

    a) Ca 3 700

    b) Ca 7 000

    c) Ca 0

    d) Ca –135 000
    • NNV = – 800 000 +
    • (0,5*500 000 + 0,5* 250 000)/1,1 + (0,6* 400 000 +
    • 0,4*800 000)/1,1^2 =  –
    • 800 000 + 340 909 + 462 810 = 3 700.
  176. En aksje har en beta
    på 2. Hva betyr det?

    a) At når risikoen i
    markedet går opp eller ned med 1 %, har aksjens standardavvik en ten­dens
    til å gå opp eller ned med 2 %.

    b) At når markedet
    går opp eller ned med 1 %, har aksjens standardavvik en ten­dens til å gå
    opp eller ned med 2 %.

    c) At når markedet
    går opp eller ned med 2 %, har aksjen en tendens til å gå opp eller ned
    med 1 %.

    d) At når markedet
    går opp eller ned med 1 %, har aksjen en tendens til å gå opp eller ned
    med 2 %.
    • Beta kan defineres på
    • flere måter. Matematisk er det brøken der kovarians mellom aksje og marked er
    • teller, og markedsvariansen er nevner: COV(A,M)/VAR(M). Vi kan se på den som
    • stigningstallet i regresjonen der avkastningen til markedet er uavhengig
    • variabel og der avkastningen til aksjen er avhengig variabel. Den siste
    • tolkningen gir at beta sier hvor mye aksjen har en tendens til å bevege seg for
    • hver enhet avkastning i markedet. Beta på 2 betyr da at aksjen har en tendens
    • til å gå med 2 % opp eller ned når markedet går 1 % opp eller ned.
  177. Hva er beta for en
    risikofri portefølje i følge kapitalverdimodellen?

    a) –1

    b) 0

    c) 1

    d) 2
    • Beta er et uttrykk for
    • markedsrisiko, systematisk risiko eller diversifiserbar risiko. Når det ikke er
    • risiko er det ingen slik risiko heller, og beta for en risikofri portefølje er
    • altså null.
  178. En aksje har en beta
    på 1,5. Risikofri rente er 3 % og forventet markedsavkastning er 7 %.
    Hva blir forventet avkastning for aksjen i følge kapitalverdimodellen (CAPM)?

    a) 0 %

    b) 7 %

    c) 9 %

    d) 14,5 %
    r = rf + beta (rm – rf) = 3 % + 1,5(7 % – 3 %) = 9 %.
  179. Nettonåverdien til en
    investering skal beregnes ved hjelp av WACC (avkastnings­kravet til
    totalkapitalen etter skatt). Kontantstrømmen før skatt og renter i år 2 er 1 000 000.
    Skattesatsen er 28 %. Rentene på investeringen utgjør 100 000 i år 2.
    Hva blir relevant kontantstrøm for år 2?

    a) 720 000

    b) 748 000

    c) 900 000

    d) 1 000 000
    • WACC er et
    • avkastningskrav som fanger opp i seg effekten av skattefordelen av gjeld (mao at
    • kontantstrøm betalt ut av selskapet i form av renter ikke beskattes som del av
    • overskudd). For at vi ikke skal ta hensyn til effekten av skattefordelen
    • dobbelt opp, må vi da beregne kontantstrøm som om vi kun har
    • egenkapitalfinansiering. Vi skal altså ikke beregne reell skatt, som i dette
    • eksempelet kunne blitt beregnet som (1 000 000 – 100 000)*0,28 =
    • 252 000, og som ville gi kontantstrøm etter skatt på 748 000.
    • Kontantstrøm etter skatt, som om egenkapitalfinansiert blir her:
    • 1 000 000 (1–0,28) = 720 000.
  180. Anta ingen
    selskapsskatt, ingen konkurskostnader og perfekte kapitalmarkeder. En bedrift
    har ingen gjeld og avkastningen på egenkapitalen forventes å være 15 %.
    Anta nå at bedriften tar opp gjeld og betaler hele beløpet ut som utbytte slik
    at den ender opp med like mye gjeld som egenkapital. Forventet avkastning på
    gjelden er 5 %. Hva blir nå forventet egenkapitalavkastning?

    a) 15 %

    b) 20 %

    c) 25 %

    d) 30 %
    • Siden selskapet bare
    • har egenkapital er avkastning på totalkapitalen lik avkastningen på
    • egenkapitalen.  Basert på tankegangen til
    • Modigliani og Miller er avkastningen på totalkapitalen konstant selv om
    • selskapet girer. Dermed kan vi bruke samme sammenheng som vi brukte i oppgave
    • 20 til å beregne avkastning til egenkapital etter at selskapet har gått til et
    • forhold mellom gjeld og egenkapital på 1:

    rE = 15 % + 1(15 % – 5 %) = 25 %.

What would you like to do?

Home > Flashcards > Print Preview